Fagpressenytt

Høgtvoksende ville grasarter som kveke, kvein, rapp, sølvbunke og så videre er vintersterke og varige. De gir også overraskende god fôrkvalitet ved rett utviklingstrinn. Det er derfor langt fra sjølsagt at gammel eng er lønnsom å fornye. Vedlikeholdskalking kan være bedre tiltak enn omlegging. Eng med mye lavtvoksende ugras som knebøyd revehale, tunrapp, krypsoleie, marikåpe osv blir en annen sak. Her er potensiale for meravling stort med ei omlegging.

Forbedringspotensial med å reparere gammel eng
I et samarbeid mellom Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) og Norsk Landbruksrådgiving (Nlr) har vi sett på forbedringspotensialet med å reparere eng som er omtrent 10 år gammel og eldre. Det er brukt ulike redskap for direktesåing i kjemisk brakka og ikke brakka eng. Det er også sett på tradisjonell jordarbeiding med pløying i sammenligning med redusert jordarbeiding med horisontalrotorharv. Direktesåmaskin med skållabb (Vredo) er sammenlignet med direktesåmaskin med knivlabb (Underhaug) og med breisåing med langfingerharv (Einbøck). Frøblanding med hovedsakelig raigras er sammenlignet med tradisjonell frøblanding med timotei, kløver og engsvingel mm. Dette er et sammendrag av ulike utprøvinger.

Reparering av skadde områder
Etter utvintring eller angrep av for eksempel myrstankelbein vil også omlegging/innsåing (innsåing brukes her om såing i etablert plantedekke) ha potensial for rask etablering av ny eng med god kvalitet. Tradisjonell jordarbeiding med pløying gir god etablering av sådd gras, men uten kjemisk brakking kan rotugras reetablere seg allerede innen to- tre år. Redusert jordarbeiding må kombineres med kjemisk brakking for å tyne rotugras. Redusert jordarbeiding etter kjemisk brakking har gitt god etablering av sådd gras.

Kjemisk brakking og direktesåing
Direkt