Direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Ellen de Vibe, tok seg god tid foran plansjene. En av konklusjonene hennes er at alle teamene har presentert interessante løsninger for forholdet mellom den nye parken og den mer representative plassen foran Høyblokka. Men aller viktigst for Oslo, og plansjefen, er at man velger en løsning som får bygulvet i kvartalet til å fungere som det skal.
- Byliv viktigst
- Det som er viktig for Oslo er er å få en løsning som får folk ned på bakken, som skaper byliv. Da blir for eksempel løsningen med gangbroer som binder bygningene sammen høyere oppe ikke veldig heldig. Vi ønsker de flere tusen arbeidtakerne som skal jobbe i kvartalet ned i det vanlige bylivet. Det er viktig.
de Vibe identifiserer to ulike grep for bygningene langs Møllergata, den veggen i kvartalet som blir synlig fra Youngstorget.
- Mange av teamene har valgt å lage en rastrert bakvegg bak Møllergata 19, andre har valgt en vertikalitet i forhold til volumene. Jeg synes de forslagene som har en vertikalitet ser litt mer interessante ut fordi det gir en bedre integrering i byveven, sier de Vibe.
Gode, underdelte byrom
Byplansjefen er også opptatt av forholdet mellom den representative plassen foran Høyblokka på Akersgata-siden og parken opp mot Domkirken og Deichmanske bibliotek. Hun ser mange interessante parkgrep i forslagene, men mener det er tvilsomt om en god park vil veie opp for tapet av Y-blokka.
- Men når den beslutnignen nå er tatt, synes jeg forslagene viser mange ulike og gode måter å dele inn parken og den representative plassen på. Samtidig har de fleste holdt bygningene såpass langt tilbake fra Akersgata at du får beholdt sikten opp mot Deichmanske på en god måte. Det er viktig å få til underdelte byrom som likevel henger sammen. Noen har valgt en gresskledd bygning, andre har bygninger som står tilbaketrukket med mye plass rundt seg. Disse løsningene gir god byromsbevegelse opp mot Deichmanske, sier de Vibe.
Viktig red
