AddToAny

Lukkede anlegg: Fiskens velvære må stå i sentrum når ny teknologi for oppdrett utvikles

KRONIKK: Det snakkes om lukkede anlegg på land som den store løsningen for oppdrettslaksen. Men her må vi skynde oss langsomt - og passe på at fiskens velvære står i sentrum for utviklingen.
I laksedebatten har både politikere og debattanter trukket fram lukkede anlegg som løsningen for hvordan laks skal produseres i fremtiden. Tanken er at disse løser utfordringer som lakselus og rømming.

Vi som forsker på lukkede anlegg følger med spenning med på utviklingen og vil gjerne bidra med det vi kan. Men vi ønsker ikke å konkludere at lukkede løsninger skal være den eneste måten å oppdrette laks på.

Jeg leder CtrlAQUA, et senter for forskningsdrevet innovasjon opprettet av Norges forskningsråd, og det største samlede forskningsmiljøet på lukkede anlegg. Vi er 20 partnere fra forskning, oppdrettere, farmasi og teknologileverandører, som ønsker å bidra til at lukkede anlegg blir lønnsomme, pålitelige og bærekraftige.

Vi har forsket på dette i fire år, og har fire år igjen. Sånn midtveis i prosessen kan det være greit å ta en oppsummering av hva det faktisk er reelt å få til. For det er fremdeles mye vi ikke vet om disse nye teknologiene, ikke minst om hvordan det er for fisken å aldri få svømme i åpen sjø.

Vi er ved et veiskille

Lakseoppdrett har utviklet seg raskt fra 60-tallet til i dag, og nesten hele produksjonen på 1,3 millioner tonn laks oppdrettes på samme måte.

Tradisjonell oppdrett foregår ved at rogn klekker, og smålaksen er i ferskvannsanlegg på land til den er 80-100 gram. Deretter settes den ut i nettposer i sjø. Her står den til den blir 4-5 kilo, og fraktes til slakteriet. I løpet av det 1-1,5 året som fisken går i merdene møter de en del u

Les mer

Flere saker fra forskning.no

JULEKALENDER: Med to brusflasker og to stokkar kan du gjere eit kult eksperiment.
forskning.no 07.12.2019
Størrelsen på mange arter har blitt mindre de siste tiårene.
forskning.no 07.12.2019
Målet med studien var å finne kvantifiserbare kjennetegn på hva som gjør bryster tiltrekkende. Studien tråkker over noen moralske grenser, sier norsk forsker.
forskning.no 07.12.2019
Forskere har testet hvor flinke folk er til å tolke katters ansiktsutrykk.
forskning.no 07.12.2019
JULEKALENDER: Inge og Magne balanserer i dagens luka. Utstyr: Ein trekloss 11 store spikrar med hovud Kva skjer: Slå ein av spikrane i treklossen. Dei ti spikrane skal du nå balansere på hovudet til spikaren i klossen.
forskning.no 06.12.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt