Arkitektur N
19.12.2017
En frittstående terminal med tilhørende landskapsgrep og infrastruktur: Med Nordics utvidelse av Flesland har Bergen i praksis fått en ny flyplass.
Bergen Lufthavn Flesland
Nordic ? O?ce of Architecture
Arkitektens beskrivelse
Da Avinor i 2009 utlyste konkurransen for ny flyplass på Flesland, Bergen, var hovedutfordringen å utvide den gamle terminalen (1988) som var designet for 2.8 millioner passasjerer til å kunne håndtere nærmere 10 millioner mennesker i året. Problemet var bare at den gamle terminalen var åttekantet, og i praksis umulig å utvide. Grepet som gjorde at vi vant den internasjonale arkitektkonkurransen var at vi skapte ny byggegrunn for en ny terminalbygning fremfor utvidelse av den eksisterende.
For å oppnå dette valgte vi et radikalt grep, nemlig å flytte 1 million kubikkmeter masse fra åsen bak den eksisterende terminalen. På den måten kunne vi skape den nødvendige plassen for å etablere en ny terminal sør for den eksisterende ved bruk av kortreist masse, samtidig som overskuddsmasse kunne brukes til blant annet flyoppstillingsplasser og støyskjerming for omkringliggende områder. Slik kunne vi øke kapasiteten uten å forstyrre driften i eksisterende terminal, noe som var viktig for flyplassoperatørene. Dessuten muliggjorde en ny terminal utviklingen av en helt ny design.
Konsept
Prosjektet er kalt "Vingespenn" fordi bygget minner om to vinger sett fra siden. Disse to vingene definerer hovedrommene i terminalen, nemlig innsjekkingshall/ ankomsthall og pir. Vingene avsluttes med store glassfasader, én mot vest som henvender seg ut mot verden og de som skal reise, og én som henvender seg inn mot Vestlandet. Mellom disse to hovedrommene ligger sikkerhetskontrollen.
Disse tre delene danner tilsammen et viktig prinsipp ved terminalen, da alle kan utvides i moduler uavhengig av hverandre. Sentralbygget består av 18 meter brede moduler, mens pir og administrasjonsblokk består av ni meters moduler. Dermed kan eventuelle utvidelser skje med minst mulig driftsforstyrrelser.
Innvendig er de fleste funksjoner plassert i frittstående paviljonger. Man kan se på publikumsarealene som en byplan, med paviljongene som frittstå-ende bygninger. Arealene mellom dem er som veier og gater. Dette skal gjøre det oversiktlig for de reisende og skape forutsigbarhet i forhold til hvordan fremtidig ekspansjon og utvikling av ter
Gå til medietNordic ? O?ce of Architecture
Arkitektens beskrivelse
Da Avinor i 2009 utlyste konkurransen for ny flyplass på Flesland, Bergen, var hovedutfordringen å utvide den gamle terminalen (1988) som var designet for 2.8 millioner passasjerer til å kunne håndtere nærmere 10 millioner mennesker i året. Problemet var bare at den gamle terminalen var åttekantet, og i praksis umulig å utvide. Grepet som gjorde at vi vant den internasjonale arkitektkonkurransen var at vi skapte ny byggegrunn for en ny terminalbygning fremfor utvidelse av den eksisterende.
For å oppnå dette valgte vi et radikalt grep, nemlig å flytte 1 million kubikkmeter masse fra åsen bak den eksisterende terminalen. På den måten kunne vi skape den nødvendige plassen for å etablere en ny terminal sør for den eksisterende ved bruk av kortreist masse, samtidig som overskuddsmasse kunne brukes til blant annet flyoppstillingsplasser og støyskjerming for omkringliggende områder. Slik kunne vi øke kapasiteten uten å forstyrre driften i eksisterende terminal, noe som var viktig for flyplassoperatørene. Dessuten muliggjorde en ny terminal utviklingen av en helt ny design.
Konsept
Prosjektet er kalt "Vingespenn" fordi bygget minner om to vinger sett fra siden. Disse to vingene definerer hovedrommene i terminalen, nemlig innsjekkingshall/ ankomsthall og pir. Vingene avsluttes med store glassfasader, én mot vest som henvender seg ut mot verden og de som skal reise, og én som henvender seg inn mot Vestlandet. Mellom disse to hovedrommene ligger sikkerhetskontrollen.
Disse tre delene danner tilsammen et viktig prinsipp ved terminalen, da alle kan utvides i moduler uavhengig av hverandre. Sentralbygget består av 18 meter brede moduler, mens pir og administrasjonsblokk består av ni meters moduler. Dermed kan eventuelle utvidelser skje med minst mulig driftsforstyrrelser.
Innvendig er de fleste funksjoner plassert i frittstående paviljonger. Man kan se på publikumsarealene som en byplan, med paviljongene som frittstå-ende bygninger. Arealene mellom dem er som veier og gater. Dette skal gjøre det oversiktlig for de reisende og skape forutsigbarhet i forhold til hvordan fremtidig ekspansjon og utvikling av ter
