Khrono
07.03.2021
I utviklinga mot livslang læring bør vi hegne om den varige kunnskapen, skriver NBMU-rektor Sjur Baardsen.
I juni 2020 vedtok Stortinget «Komptansereformen - lære hele livet» med mål om at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Begrepene etter- og videreutdanning skal bort, heretter heter det bare utdanning. Denne våren vil reformen følges opp med en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. I tillegg kommer arbeidsrelevansmeldingen, som også peker på livslang læring. "Kortere kurs som er relevante for samfunnet og arbeidslivet", sa statstministeren på Kontaktkonferansen. Jeg er litt spent på innholdet i det som skal komme, ikke minst når det gjelder økonomi. Diskusjonen har pågått en stund nå, og vil sikkert intensiveres utover våren. Den vil jeg gjerne delta i.
Les merMen før strategien lanseres og økonomien tar over, ønsker jeg å blogge litt om kunnskap mer generelt. Og gjerne få tilbakemeldinger. Ettersom livslang læring skal medføre økt læring totalt sett, så bør vi jo reflektere over innholdet. Hva blir endringene? Hvordan bør innholdet struktureres? Tradisjonelt følger jo utdannelsen et forløp fra det basale i grunnskolen til det mer sofistikerte når man nærmer seg avslutning. Hva slags konsekvenser for innholdet i dagens studieprogrammer ved universiteter og høys