Fagpressenytt

I EN PLANTET SKOG ved Ås sitter vi på en død granstamme og snakker om hvorfor det er mulig å se på råtne eller døde trær som noe annet, og mer, enn kun pengetap og ressurssløseri. Det skal ikke så mye til for å sette professoren i bevaringsbiologi og nå nylig æresdoktoren ved Sveriges lantbruksuniversitet på temaer som får henne i fyr og flamme som en skogbrann i stiv kuling.
Anne Sverdrup-Thygeson bruker et språk som får vanlige folk og skogeiere til å interessere seg for andre ting i skogen enn tømmerpriser og råtebekjempelse. Hensikten hennes er å kommunisere, ikke provosere fra en skyttergrav.
- Jeg møter mange skogeiere som etterlyser flere «verktøy i verktøykassa» enn flatehogst og granplanting, sier hun. Til nå er bøkene hennes oversatt til mer enn 25 språk og hun blir invitert til landets mest sette talkshow og landets riksdekkende medier.
Men vi skulle altså prate om hva som skjer i et råttent tre.

ENDRINGSBLINDHET
«Trær er ofte de største, og de eldste, skapningene vi mennesker ser i våre liv. Fordi de holder ut, vedvarer, kan trær knytte sammen generasjoner, årtier, hundreår. Kanskje gjør det at skog og trær kan lære oss noe om tid. Om endringer vi burde sett og reagert på, men ikke oppdager fordi våre menneskeliv er korte og vårt perspektiv begrenset», skrev hun i Morgenbladet forleden.
Endringsblindhet er et psykologisk fenomen- Det beskriver hvordan vi over tid mister kunnskap om naturens «helsetilstand», fordi vi ikke oppfatter endringene som faktisk skjer. Vårt korte liv og begrensede hukommelse gir o