Handikapnytt
18.10.2018
Moldova er Europas fattigste og minst likestilte land, med utbredt diskriminering av minoriteter. Men et aktivistnettverk av funksjonshemmede kvinner vil ha forandring.
I
rina Revin (33) sitter på en trendy kafe i Moldovas hovedstad Chisinau. Hun er elegant kledd i gul kjole, har en matchende håndveske og bærer designsmykker. Irina driver to IT-selskaper med 15 ansatte og har universitetseksamener i økonomi og IT-ledelse. Snart har hun også fullført et jusstudium.
- Men når jeg sitter på en offentlig plass, kommer folk ofte fram og gir meg mat, vann og annet. En gang sovnet jeg på en flyplass. Da jeg våknet, var brystlommen min full av småsedler, forteller hun. Det er Irinas kroppsholdning og krykker som gjør folk så gavmilde. Hun har medfødt benskjørhet og redusert gangfunksjon.
- De fleste synes synd på kvinner med funksjonsnedsettelser og tror at vi alltid trenger hjelp. Den alminnelige holdningen er at vi skal bli tatt hånd om i institusjoner, forteller Irina.
Siden starten i oktober i 2017 har hun vært leder i Moldovas nasjonale nettverk for kvinner med funksjonsnedsettelser, som har 125 medlemmer. Det ble grunnlagt av 40 kvinner som hadde deltatt i et prosjekt i regi av FN-organet UN Women: «Vi har evner, vi vil ha muligheter». Målet var å finne veier inn i politikk og samfunnsliv for kvinner med funksjonsnedsettelser.
- Det er et unikt nettverk. Delvis fordi vi bare består av funksjonshemmede kvinner, men også fordi vi er aktivister, sier hun.
Dobbel diskriminering
Moldova er Europas fattigste land og havner lengst ned på FNs likestillingsindeks i Europa. Landet kritiseres også internasjonalt for diskriminering av minoritetsgrupper som rom, LHBT-personer og funksjonshemmede.
- Som kvinne med nedsatt funksjonsevne blir du altså utsatt for dobbel diskriminering. Det har gått 27 år siden Moldova fikk sin selvstendighet. I løpet av disse årene har ikke en eneste funksjonshemmet kvinne hatt en stilling med beslutningsmyndighet. Selv om jeg ikke ønsker å bli politiker, føler jeg at jeg må. Hvis ikke, kommer ingenting til å skje, sier Irina.
I 2010 ratifiserte Moldova FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
- Vi har trolig Europas beste lovverk, men bare på papiret. Det finnes ingen mekanismer som omsetter dem til konkrete forbedringer, sier Irina.
Moldova var en del av Sovjetunionen fra 1947 til 1991. I sentrum av Chisinau er den sovjetarkitektoniske arven påfallende. Brede bulevarder flankerer myndighetenes store, grå kontorbygninger og slitte boligblokker. Mange steder har vestlige merkebutikker og hurtigmatkjeder inntatt lokalene på gateplan. De har etablert seg etter selvstendigheten i 1991 og i takt med landets tilnærming til EU.
- I dag er idealet at en kvinne skal være vakker og vise at hun kan bli en god mor. Først da kan hun ha suksess, ved å sitte på mannens skuldre. Kvinner med funksjonsnedsettelser passer ikke inn i det bildet, men samtidig er vi ikke selvstendige heller, forklarer Irina.
Voldtekter
I Sovjet-tiden ble funksjonshemning betraktet som sykdom. De fleste funksjonshemmede tilbrakte livet på institusjoner. Dette synet og denne politikken er seiglivet. Først de siste årene er institusjonene begynt å bli erstattet av gruppeboliger, som et steg i landets EU-tilpasning. I dag er det i første re
Gå til medietrina Revin (33) sitter på en trendy kafe i Moldovas hovedstad Chisinau. Hun er elegant kledd i gul kjole, har en matchende håndveske og bærer designsmykker. Irina driver to IT-selskaper med 15 ansatte og har universitetseksamener i økonomi og IT-ledelse. Snart har hun også fullført et jusstudium.
- Men når jeg sitter på en offentlig plass, kommer folk ofte fram og gir meg mat, vann og annet. En gang sovnet jeg på en flyplass. Da jeg våknet, var brystlommen min full av småsedler, forteller hun. Det er Irinas kroppsholdning og krykker som gjør folk så gavmilde. Hun har medfødt benskjørhet og redusert gangfunksjon.
- De fleste synes synd på kvinner med funksjonsnedsettelser og tror at vi alltid trenger hjelp. Den alminnelige holdningen er at vi skal bli tatt hånd om i institusjoner, forteller Irina.
Siden starten i oktober i 2017 har hun vært leder i Moldovas nasjonale nettverk for kvinner med funksjonsnedsettelser, som har 125 medlemmer. Det ble grunnlagt av 40 kvinner som hadde deltatt i et prosjekt i regi av FN-organet UN Women: «Vi har evner, vi vil ha muligheter». Målet var å finne veier inn i politikk og samfunnsliv for kvinner med funksjonsnedsettelser.
- Det er et unikt nettverk. Delvis fordi vi bare består av funksjonshemmede kvinner, men også fordi vi er aktivister, sier hun.
Dobbel diskriminering
Moldova er Europas fattigste land og havner lengst ned på FNs likestillingsindeks i Europa. Landet kritiseres også internasjonalt for diskriminering av minoritetsgrupper som rom, LHBT-personer og funksjonshemmede.
- Som kvinne med nedsatt funksjonsevne blir du altså utsatt for dobbel diskriminering. Det har gått 27 år siden Moldova fikk sin selvstendighet. I løpet av disse årene har ikke en eneste funksjonshemmet kvinne hatt en stilling med beslutningsmyndighet. Selv om jeg ikke ønsker å bli politiker, føler jeg at jeg må. Hvis ikke, kommer ingenting til å skje, sier Irina.
I 2010 ratifiserte Moldova FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
- Vi har trolig Europas beste lovverk, men bare på papiret. Det finnes ingen mekanismer som omsetter dem til konkrete forbedringer, sier Irina.
Moldova var en del av Sovjetunionen fra 1947 til 1991. I sentrum av Chisinau er den sovjetarkitektoniske arven påfallende. Brede bulevarder flankerer myndighetenes store, grå kontorbygninger og slitte boligblokker. Mange steder har vestlige merkebutikker og hurtigmatkjeder inntatt lokalene på gateplan. De har etablert seg etter selvstendigheten i 1991 og i takt med landets tilnærming til EU.
- I dag er idealet at en kvinne skal være vakker og vise at hun kan bli en god mor. Først da kan hun ha suksess, ved å sitte på mannens skuldre. Kvinner med funksjonsnedsettelser passer ikke inn i det bildet, men samtidig er vi ikke selvstendige heller, forklarer Irina.
Voldtekter
I Sovjet-tiden ble funksjonshemning betraktet som sykdom. De fleste funksjonshemmede tilbrakte livet på institusjoner. Dette synet og denne politikken er seiglivet. Først de siste årene er institusjonene begynt å bli erstattet av gruppeboliger, som et steg i landets EU-tilpasning. I dag er det i første re
