NFF-magasinet
09.11.2016
Norsk Jernbaneforbunds første kvinnelige leder erkjenner at hun kan være litt for direkte. Men Jane Brekkhus Sæthre har alltid en latter på lur.
- Jeg tar nok litt mye plass. Jeg gjør det. Datteren min vil nok si det.
Jane Brekkhus Sæthre ler godt. Det har hun gjort mye. Hun har ledd av at det var sprettrumpa og lårmusklene til ektemannen hun i sin tid ble tiltrukket av.
At hun er en jålete guttejente.
Og hun har ledd av at hun liker mye oppmerksomhet. Men først er det kanskje på plass å avkrefte en myte om drammensjenta som er født i stua i et hus langs Bergensbanen.
«Alle» tror nemlig at den nye jernbaneforbundslederen er fra en jernbanefamilie. Det er hun ikke. Faktisk er det ikke så mye som et lite jernbanespor i familien hennes.
- Jeg antar at siden jeg er født på Dale i Vaksdal langs Bergensbanen, så har folk trukket den slutningen. Det var jo vanlig å jobbe i jernbanen når man bodde langs Bergensbanen, og mange jernbanearbeidere i området heter Brekkhus, så det er vel der det kommer fra. Men det er ingen som har jobbet i jernbanen i familien vår. Jeg er den første, ler Sæthre. En jålete guttejente. Egentlig skulle hun ikke jobbet med tog hun heller. Som seksåring flyttet familien til Drammen. Her gikk hun på gymnas, gikk språklinje og tok sekretærutdannelse. Hun var ganske så klar for å ta fatt på lærerutdanningen, men ville ikke til Kristiansand eller Tromsø - hun ville til Tønsberg.
- Jeg begynte i jernbanen på samme måte som veldig mange andre på den tiden - via en sommerjobb. Jeg tenkte at jeg jobber heller et år, til jeg kommer inn der jeg vil. Så ble det med det. Og jeg har jo trivdes hele tiden, sier Sæthre.
Hun karakteriserer slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet som en fin tid å jobbe i NSB. Statsbanen var fortsatt en mannsbastion, men de jentene som begynte ble tatt godt var
Les opprinnelig artikkelJane Brekkhus Sæthre ler godt. Det har hun gjort mye. Hun har ledd av at det var sprettrumpa og lårmusklene til ektemannen hun i sin tid ble tiltrukket av.
At hun er en jålete guttejente.
Og hun har ledd av at hun liker mye oppmerksomhet. Men først er det kanskje på plass å avkrefte en myte om drammensjenta som er født i stua i et hus langs Bergensbanen.
«Alle» tror nemlig at den nye jernbaneforbundslederen er fra en jernbanefamilie. Det er hun ikke. Faktisk er det ikke så mye som et lite jernbanespor i familien hennes.
- Jeg antar at siden jeg er født på Dale i Vaksdal langs Bergensbanen, så har folk trukket den slutningen. Det var jo vanlig å jobbe i jernbanen når man bodde langs Bergensbanen, og mange jernbanearbeidere i området heter Brekkhus, så det er vel der det kommer fra. Men det er ingen som har jobbet i jernbanen i familien vår. Jeg er den første, ler Sæthre. En jålete guttejente. Egentlig skulle hun ikke jobbet med tog hun heller. Som seksåring flyttet familien til Drammen. Her gikk hun på gymnas, gikk språklinje og tok sekretærutdannelse. Hun var ganske så klar for å ta fatt på lærerutdanningen, men ville ikke til Kristiansand eller Tromsø - hun ville til Tønsberg.
- Jeg begynte i jernbanen på samme måte som veldig mange andre på den tiden - via en sommerjobb. Jeg tenkte at jeg jobber heller et år, til jeg kommer inn der jeg vil. Så ble det med det. Og jeg har jo trivdes hele tiden, sier Sæthre.
Hun karakteriserer slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet som en fin tid å jobbe i NSB. Statsbanen var fortsatt en mannsbastion, men de jentene som begynte ble tatt godt var
