Morgener er derimot noe annet. Og da snakker vi i otta, klokka er null seks når den tidligere lederen og generalsekretæren for Human-Etisk Forbund og stadig aktive humanisten starter dagen, på et av sine to arbeidsværelser. Her sitter han frem til ni, og lenger om det trengs. Først leser han dagens aviser, deretter gårdagens presseklipp på Retriever, i tillegg holder han kontakt med nettverket sitt i den internasjonale humanistbevegelsen.
- Det blir mye lokalt stillesittende liv for en mann i min alder, med dårlig rygg. Men det er viktig å kunne røre på seg, sier han.
I livssynskampens tjeneste
Det er derfor han halve året holder hus i Spania, for å kunne bevege seg og gå turer. Det blir det nemlig færre av på holkeføret, eller i sørpa som dekker veiene denne formiddagen Fri tanke besøker ham i leiligheten på Holmlia på Oslos sørlige ytre-østkant.
Her er veggene prydet med bøker. En hel vegg med litteratur- og religionshistorie på stua. Flere vegger med verk tilknyttet hans mangeårige virksomhet i livssynskampens tjeneste på de nevnte kontorrommene. I gangen henger en karikaturtegning gitt i gave av Vårt Land. Levi er tegnet som rasende ulv i fåreklær, glefsende mot gjeterne og deres hjord ute på marken.
Det var da Levi Fragell, den frafalne pinsepastoren, overtok som styreleder etter initiativtaker til forbundet, Kristian Horn, i 1976 at organisasjonen virkelig fikk markert seg i offentligheten. Godt hjulpet av tidsånden, kan man nok også si. På få år økte medlemstallet eksponentielt, fra omkring 1500 da han ble styreleder (1976-81) til over 40 000 da han trådte av som generalsekretær (1982-90). Som tidligere reklame- og pressemann visste han å profilere kampen for livssynslikestilling og mot religiøs undertrykking.
Kampen fortsetter
Men tilbake til dagen i dag og sosiale medier, som for Levi er en måte å kompensere for den rørelsen som ellers ikke blir. Og som altså både holder aktivismen og kontakten ved like, både med mennesker og det som skjer av betydning for humanistbevegelsen.
Bare i løpet av den siste uka før Fri tanke møter ham har han latt seg engasjere i saker om seksualitet som kommersielt virkemiddel for mediene, sekterisk kristendoms fremvoksende inntog, inkludert arrangementet Oslo Symposium som han er svært kritisk til, samt aktiv dødshjelp og ikke minst; kvinnesak. Det siste er til og med kanskje grunnlaget for det meste av hans engasjement de siste årene.
- Da Human-Etisk Forbund ble formet stilte vi oss spørsmålet: Hva skal vi kjempe for? For oss, den gang, ble svaret våre verdier. Vi ville kjempe mot religiøs undertrykkelse. Dette er et minst like relevant tema i dag, og det er noe vi må ta inn over oss, som en humanistisk kampsak, ikke minst i forbindelse med den islam.
- Da tenker du på?
- Kvinnespørsmålet!
- Det er nesten merkelig hvordan det har vært gjennomgående i religiøs begrunnelse og undertrykkelse at det er menn som har rettighetene, og kvinnene som må tilpasse seg. I vår egen religion har det vært et kulturfenomen basert på bestemte hellige tekster i bibelen.
De samme forestillingene mener han finnes i alle religioner. Han møtte dem i hinduismen i India, i katolske land og altså i islam.
Reisene han snakker om var for øvrig gjerne del av hans virke som aktiv leder i Humanists International, som det internasjonale forbundet for humanister heter nå. Han reiser seg midt i en setning, tusler inn på kontoret, og tilbake i stua slenger han en liten bunke hefter av ulik dato på bordet. Det har vært en viktig, og definerende, del av hans liv. Han har tross alt besøkt India 26 ganger.
Et av hans sterkeste øyeblikk var den gang han møtte tidligere «tempelprostituerte», kvinner som hadde levd som sex-slaver i religiøs sammen- heng og som var blitt frigitt til utdannelse og annet yrkesliv. Han omtaler det som et møte med humanisme i praksis.
- Det var i India jeg virkelig våknet, og fikk øynene opp for kvinneundertrykkelsen.
- Mener du at Human-Etisk Forbund ikke har hatt godt nok blikk for dette?
- Jeg har sett pragmatisk på at det i Norge har vært nødvendig å bygge en organisasjon som gjør det naturlig for ikke-troende å knytte seg til, som et alternativ til det religiøse. Vi trenger verdige alternativer til tusenårige tradisjoner. Jeg har aldri bebreidet Human-Etisk Forbund for å ha satset på det. Men skulle jeg tenke strategisk for fremtiden, ville jeg nok foreslått å etablere en tankesmie.
Behov for kunnskap
Tenketanken han har i tankene kunne rommet mye, men målet mener han må være å finne ut hvilke saker det er nødvendig for en organisasjon som Human-Etisk Forbund - og for humanister generelt - å engasjere seg i og bidra med ut i storsamfunnet.
- Jeg beklager å si det, men det kan være at vi må rette blikket delvis mot det kristne sektvesenet som fortsatt har denne kvinnediskriminere
