Arkitektur N
06.02.2017
Borettslaget Kollektivet i Oslo hadde i 2016 eksistert i 40 år og markerte jubileet med å produsere en bok, på dugnad!
Tittelen
Fra servicehus til dugnadsfellesskap
sier en del om at slike boligprosjekter - som generelt nå kalles "bofellesskap" og finnes i ulike former - kan leve sitt eget liv etter innflytting. Ofte utvikles og forandres bofellesskap over tid i tråd med beboernes ønsker, behov og kapasitet, forutsatt at de fysiske rammene er der. Forandringer i lover og regler kan også påvirke organiseringen. Beboerne i "Kollektivet" har klart å ta vare på de fellesskapsverdiene som lå bak etableringen. Det er vel verdt å feire.
"Kollektivet", Hovseterveien 96-102, sto klar til innflytting i 1976, men planleggingen hadde begynt allerede i begynnelsen av 1960-årene, da tre kvinneorganisasjoner kontaktet og etter hvert samarbeidet med Usbl om prosjektet. Selv om det ikke ble helt som organisasjonene hadde tenkt, ble det innarbeidet en rekke fellesfunksjoner, noe som på den tiden var unikt. Felleslokaler var resepsjon med vaktmestertjeneste, spisesal, kjøkken og salong, barnehage, fellesvaskerier, trimrom og badstue, hobbyrom, felles takterrasser og sykkelboder. Etter hvert tilkom et musikkøvingsrom.
Borettslaget Kollektivet kan derfor sies å være det første i sitt slag i etterkrigstidens Norge. Hovedmotivet var
Gå til medietFra servicehus til dugnadsfellesskap
sier en del om at slike boligprosjekter - som generelt nå kalles "bofellesskap" og finnes i ulike former - kan leve sitt eget liv etter innflytting. Ofte utvikles og forandres bofellesskap over tid i tråd med beboernes ønsker, behov og kapasitet, forutsatt at de fysiske rammene er der. Forandringer i lover og regler kan også påvirke organiseringen. Beboerne i "Kollektivet" har klart å ta vare på de fellesskapsverdiene som lå bak etableringen. Det er vel verdt å feire.
"Kollektivet", Hovseterveien 96-102, sto klar til innflytting i 1976, men planleggingen hadde begynt allerede i begynnelsen av 1960-årene, da tre kvinneorganisasjoner kontaktet og etter hvert samarbeidet med Usbl om prosjektet. Selv om det ikke ble helt som organisasjonene hadde tenkt, ble det innarbeidet en rekke fellesfunksjoner, noe som på den tiden var unikt. Felleslokaler var resepsjon med vaktmestertjeneste, spisesal, kjøkken og salong, barnehage, fellesvaskerier, trimrom og badstue, hobbyrom, felles takterrasser og sykkelboder. Etter hvert tilkom et musikkøvingsrom.
Borettslaget Kollektivet kan derfor sies å være det første i sitt slag i etterkrigstidens Norge. Hovedmotivet var
