Jo mer anerkjennelse i barndommen blir erstattet av kritikk, latterliggjøring og mishandling, jo større kan ødeleggelsen bli. Med følelse av skam, verdiløshet og tomhet.
- Vi er avhengig av andre mennesker for å utvikle oss til den vi er, og ikke den de rundt oss vil vi skal være.
- Hvordan kan vi vite hvem vi egentlig er?
- Ved å ha trygghet til selvhevdelse, tørre uenighet og hevde egne meninger. Ved å være fri, sier Huseby. Han forklarer at en slik følelse av frihet, kommer av å ha blitt møtt, og ikke avvist som barn.
Psykiateren har tatt plass i lenestolen på kontoret, der han pleier å møte pasientene sine. Den obligatoriske esken med papirtørklær ligger på et bord ved siden av klientstolen, der han har plassert meg, journalisten. Noen ganger blir han selv blank i øynene, når han snakker om oppveksten, familien, sin egen mor, som omkom for tidlig i en bilulykke, og verdiene han har med seg hjemmefra. I jobben med å samtale med og hjelpe andre mennesker, har han tro på å dele også egne erfaringer, til en viss grad. Da blir det en form for likeverd mellom terapeut og pasient:
- Åpenhet er åpnende, sier han og forteller om