Fagpressenytt

Fordi han ikke greier å stoppe dem, står han plutselig i fare for å drukne i alt vannet, inntil mesteren kommer tilbake og rydder opp. Senere versjoner av historien, fortalt av folk som Goethe og Disney, har konsentrert seg mest om faren ved å slippe løs amatører. Originalens budskap var litt mer spissfindig: Hvor går egentlig skillet mellom spøkelser og virkelighet, fornuft og overtro, levende og døde ting? Kort sagt, når har noen ting agens, evnen til å utføre handlinger på egen hånd? Er det i det hele tatt mulig at en trylleformel (en prompt) kan gjøre et dødt verktøy til en levende slave?
Magmas temanummer om kunstige intelligente agenter (KI-agenter) og ledelse er et forsøk på å spisse den ofentlige debatten om kunstig intelligens mot aktørers kontroll over organisasjoner. Redaktørene oppfatter dette som et vesentlig og vanskelig tema der kunstig intelligens har reist en serie problemer for vår forståelse av «kontroll». Det er mulig å påstå at legaliseringen av organisasjoner som rettssubjekter, slik som for eksempel gjennom aksjeloven, var samfunnets første forsøk på å kontrollere «kunstig intelligens». Organisasjoner vil være langt mektigere enn enkeltmennesker i å bearbeide informasjon og påvirke verden omkring seg, selv om ingen vil tenke på dem som bevisste. Frykten for at organisasjoner opptrer som «trollmannens læregutt» var tidlig til stede: Man kan ikke kontrollere vesener som «ikke har en sjel som kan fortapes eller en kropp som kan sparkes», kommenterte Lord Thurlow, Storbritannias Lord Chancellor rundt 1790. Det samme kan sies om KI-agenter.
Med innføringen av kunstig intelligens har det kompliserte forholdet mellom agens, ansvar og organisasjoner fått et nytt nivå. Hvem kan og bør ta beslutninger, på hvilket nivå, og med hvilken legitimitet? Dessuten for å være enda mer spissfindig: Når vil et menneske ta en beslutning som vedkommende riktignok har anledning til å ta, men basert på en instruksjon fra en kunstig intelligent kilde?
Vår forståelse av livet i organisasjoner har i flere tiår vært brydd med en uklar begrepsverden. Hva betyr egentlig ord som ledelse, administrasjon, eierstyring, autoritet, ansvar, myndighet og kommando, for å nevne noen? Hva skjer når vi legger til ordet «agent» i denne floraen av teoretiske konsepter? Ordet «agent» har allerede hatt noen de fii nerte roller i norsk organisasjonsliv, slik som når en person har et «agentur», som «agent» innenfor eierstyringsteori, eller som «agent» for etterretningen. Med KI-agenten har vi fått et begrep som ikke lar seg oversette lett til eksisterende begreper hverken i sosialv