NTL-magasinet
21.11.2018
Jo større opplevelsen av medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen er, dess færre konflikter får man.
Partssamarbeidet i den norske arbeidslivsmodellen handler om å kunne balansere det å «stå i konflikt» og å befinne seg på «samarbeidslinja». I tilfeller av konflikt finnes det regler for hvordan man skal gå frem på en respektfull måte og i dialog mellom konfliktpartene. Mens lov og avtaleverket synes å motvirke storkonflikter, er det grunn til å stille spørsmål ved om det gir samme beskyttelse mot lokale konflikter rundt omkring på norske arbeidsplasser.
Få storkonflikter. Partssamarbeidet finner sted på ulike nivåer, mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, mellom forbund og avdelinger i arbeidsgiverorganisasjonene og på den konkrete arbeidsplass. Siden inngåelsen av hovedavtalen mellom LO og NHO (N.A.F) i 1935 har konfliktnivået mellom partene på overordnet nivå avtatt betraktelig. Fra 8 millioner tapte dagsverk på grunn av arbeidskonflikter i 1930, har tallene variert mellom 361 000 og 25 000 på 2000-tallet.
Sett i forhold til andre land har Norge få storkonflikter i form a
Les opprinnelig artikkelFå storkonflikter. Partssamarbeidet finner sted på ulike nivåer, mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, mellom forbund og avdelinger i arbeidsgiverorganisasjonene og på den konkrete arbeidsplass. Siden inngåelsen av hovedavtalen mellom LO og NHO (N.A.F) i 1935 har konfliktnivået mellom partene på overordnet nivå avtatt betraktelig. Fra 8 millioner tapte dagsverk på grunn av arbeidskonflikter i 1930, har tallene variert mellom 361 000 og 25 000 på 2000-tallet.
Sett i forhold til andre land har Norge få storkonflikter i form a
