Så desinfiserer han, setter bedøvelse, og småprater mens han tar på sterile hansker og finner frem skalpellen.
- Da skal jeg lage det lille snittet, sier han.
Skrur seg inn i beinet
Thue skal ta en benmargsprøve, som tas i utredning av ulike blodsykdommer. Tradisjonelt tas den av en lege. Men på Akershus universitetssykehus (Ahus) er det han som gjør det. Som AKS er han spesialutdannet til å gjøre kliniske undersøkelser og jobbe selvstendig.
Med en rask bevegelse snitter han i huden. Fanger opp blodstrimen som begynner å renne med en tupfer. Komprimerer. Så tar han frem spesialinstrumentet. Håndtaket er grønt, nålen er grov. Det setter han inn i snittet. Presser forsiktig. Spør:
- Gjør det vondt?
- Neeei, det går greit det.
Han stopper opp.
- Men?
- Eh, nei, jeg kjenner det ikke veldig mye.
Så begynner han å skru seg gjennom beinet.
Selvsagte sykepleieroppgaver
Men hvor blir det av sykepleien når han gjør slike oppgaver? Thue har fått spørsmålet før, og velger å snu på det.
- Jeg tenker vi heller må snakke om hva sykepleie er, og om det er et endelig skille mot de andre profesjonene, sier han.
- Det er typisk å snakke om det jeg gjør som legeoppgaver. Men det gjorde man før om oppgaver som å måle blodtrykk eller å kateterisere.
I dag er det selvsagte sykepleieroppgaver.
- Skal vi være veldig dogmatiske, får vi ikke til noe, sier han.
- Jeg mener vi heller bør snakke om hvilke behov pasienten har, og hvordan vi best kan møte de behovene, fremfor hvem som eier en oppgave.
- Kan klype litt
Tilbake i prøvetakingssituasjonen har nålen nådd beinhinnen. Han forsikrer om at det ikke er noen nerver eller noe farlig der han stikker. Men at det er viktig at pasienten ligger stille.
- Og så må du snakke med meg underveis.
Han spør:
- Vondt?
- Nei, det går fint.
Han trekker ut mandrengen, så bare et hult stålrør står igjen i hoftekammen. Gjør klar et prøveglass og tar frem en ny mandreng som skal
