Fagpressenytt

Da jeg ble vitne til denne sommerens mediestorm rundt UiS-professor Nils Rune Langeland, som hadde trakassert yngre kvinnelige akademikere og forfattere, fikk jeg flashbacks fra august 2006, da jeg fortet meg fra det ene etermediet til det andre som forsvarer av en kronikk jeg hadde publisert i Dagbladet med tittelen Kjønnlitteratur.

Jeg hadde problematisert det faktum at jeg som den gang 35 år gammel forfatter hadde lest så få romaner skrevet av kvinner. Kunne det rett og slett være fordi de ikke var så gode som romaner skrevet av menn? At dette var et minefelt var jeg forberedt på, men at det skulle bli et slik rabalder som det ble, hadde jeg ikke forestilt meg. Aviser, radio, TV, ja, til og med en tegneserie ofret meg både plass og tid i løpet av noen hektiske augustdager. Det var mine 15 minutes of shame om jeg skal pynte litt på Andy Warhols utsagn om at i framtiden skulle alle få sine 15 minutes offame.

Jeg fikk straks sympati med professoren som tydeligvis var havnet i den samme gapestokken jeg selv hadde vært i. I diskusjoner om saken tok jeg ham i forsva