- Det er en utfordring å få landskapsarkitekter til å utvide sin forståelse av det som skal bygges, sier Elin Børrud, professor ved fakultet for landskap og samfunn på NMBU. - Når jeg sier at landskapsarkitektene besitter en kompetanse som arkitektene ikke har, blir det fort sånn at landskapsarkitekten blir en vokter av det ubebygde. Dette er uheldig. Enkelte er mest opptatt av å snakke om at man ikke skal bygge ting, for da ødelegger man naturen.
Arkitektnytt har fått et intervju med Børrud, som snakker om klimaendringer, innlemming av planleggere i NLA, de unge som forbilde og om at vann ikke er et koseelement.
En blå strek holder ikke
Professoren mener landskapsarkitekter besitter en unik kompetanse ved at de jobber med naturen som designmateriale.
- Det betyr ikke at man skal bygge ned alt, men det betyr at når man bygger, må man forstå at man bygger på natur. Du bygger ikke på en papplate.
Hun mener at landskapsarkitekten i større grad bør jobbe med hvordan bebyggelsen skal bygges i landskapet og i jordsmonnet, og hvordan man skal håndtere denne sammensetningen. Dette gjelder særlig når man jobber i byer.
- Man skal jo jobbe med sosiale møteplas


































































































