Det finnes en rekke metoder og hjelpemidler som vil gjøre lakkeringsprosjektet vellykket. I alle tilfeller er grunnarbeidet den viktigste delen av prosessen for å få et godt og varig resultat. Det de fleste av oss er kjent med, er maling med rull og pensel. Dette gir et helt akseptabelt resultat, såframt en bruker en skikkelig «kost» og rikelig med lakk under påføringa. I denne utgavens «Mekketips» viser vi deg hvordan du tar oppussinga til neste nivå, ved bruk av lakksprøyte. Å få til et resultat likt en skinnende, ny maskin, krever mengder av trening, optimale forhold hva angår støvfrie omgivelser med rett lys og temperatur, samt ei ordentlig lakksprøyte. Som regel står en i «beit» for det meste av dette i en trekkfull, gammel låve. Du vil imidlertid, forutsatt at grunnarbeidet selvsagt er utført på skikkelig vis, bli overrasket over hvor enkelt det er å få et greit resultat selv, ved hjelp av ei rimeligere sprøyte.
(1) Et panser til en 1981-modell Fiat 640 DT er hva som skal skjenkes nytt liv. Vi gjennomgår alle trinn, fra fjerning av gammel maling og rust, grunning, sparkling av mindre bulker, sprøyting av lakk og til slutt påføring av nye dekaler. Lakkering av traktorkroppen krever mindre grunnarbeid enn platedelene, spesielt fordi utbedring av bulker og gravrust som regel ikke er tema. Framgangsmåten for rengjøring, grunning og lakkering er imidlertid den samme.
VerneutstyrFør en i det hele tatt vurderer å gå løs på lakkeringsprosjektet, må det skaffes til veie ei god støvmaske. Ikke bruk engangsvarianten, men kjøp deg ei behagelig silikonmaske med utskiftbare filtre. En bør også beskytte huden for øvrig mot løsemidler, og i alle fall sørge for å få vasket eventuelt søl av seg så fort som mulig etter endt arbeid. Om du synes det er ubehagelig å bruke hansker, er hvit vaselin eller matolje godt egnet til å hindre at malinga setter seg på huden.
LakksprøytaEn skiller i hovedsak mellom suge - og tyngdekraftmatet lakksprøyte. Den fysiske forskjellen ligger i om koppen for lakken er plassert over eller henger under sprøytepistolen. Om en bruker den ene eller andre varianten i hobbysammenheng, betyr lite, men ved nykjøp anbefales ei sprøyte med koppen over pistolen. Inntrykket mange har er at denne typen krever noe mindre presist lufttrykk for å opprettholde et jevnt sprøytebilde (2).
Ved traktor- og redskapslakkering brukes som regel tykkere, oljebasert lakk. Det medfølgende munnstykket på «billigsprøyter» har gjerne en dysestørrelse på 1,3-1,4 millimeter. Dette er tålig korrekt for den slags oppgaver en hobbylakkerer skal bruke sprøyta til. Resultatet en får ved bruk av ei svært billig lakksprøyte, blir ikke det samme som ved bruk av proft utstyr, i alle fall ikke for en nybegynner. Forskjellen ligger i hvor mye enklere det er �
