Begrepet ble for alvor en del av den norske planvirkeligheten i 1993 med den nye areal- og transportplanen (ATP).
Kom inn i den offentlige bevisstheten på en grønn vind sammen med ferske tanker om bærekraft fra miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992.
Hovedtanken er at mange folk kan bo uten bil hvis man bygger mange nye boliger tett ved steder med både jern-banestasjon og gode buss- eller T-bane-forbindelser.
Reduksjon av bilbruk var en tydelig dreining vekk fra 1960- og 70-tallets politikk med å beregne antatt vekst i biltrafikken og å utvide veikapasiteten tilsvarende.
Begrepet brukes både i regional sammenheng, som strategiske knutepunkt på bynivå, og helt ned til enkeltstasjoner langs kollektivlinjene.
I Nasjonal Transportplan 2014-2023 heter det at fylkeskommune har overordnet ansvar for å peke ut de viktigste stamrutene for kollektivtransport og de viktigste knutepunktene, mens kommunene bør legge til rette for fortetting rundt kollektivknutepunktene. Knutepunktstrategier bør inngå i arbeidet med regionale planstrategier og planer.
Røa torg, januar 2017. En riktig nitrist mandag formiddag med blygrå himmel og en sur vind pipende gjennom de snøfrie gat-ene. Skjønt gater? De fleste vil nok være enige om at det man har på Røa er veier, og at Røa sent-rum i realiteten er bebyggelsen rundt det tungt trafikkerte krysset Vækerø-veien-Sørkedals-veien med en liten utposning ved t-bane-stoppet der samfunns-huset og torget befinner seg.
Rundt omkring ligger det en bebyggelse som i beste fall kan kalles brokete, med eneboliger, tomannsboliger og leilighetsbygg i en rekke ulike formater, etter fasadene å dømme pent fordelt over de siste fire tiårene. Men der mange av boligprosjekt-ene fremstår som ganske nye, er det noe ut-preget gammelmodig over det lokale næringslivet, der nå nedlagte Gurkans dagligvare, Røa Sport og Mote (!) og mindre kjente franchiser som Fonus, Bevco og Zarepta holder til i de sentrale næringslokalene helt inntil torget.
Vel vitende om at knutepunktstrategien har vært den veiledende standarden i Oslo i en årrekke, skulle man tro kommunen rullet ut løperen for alle som ville drive sentrumsutvikling etter den normen her. Men slik har det ikke vært. I stedet har lpo arkitekter i nesten ti år arbeidet for å få realisert knutepunktprosjektet Røa Torg.
Tim Larsen Kvingedal bekrefter at Røa-utviklingen er Knutepunkt light. Røa Torg er tomt og forblåst, men skalaen er fin, plasseringen ved T-banestoppet er perfekt, og bibliotek og samfunnshus gir tyngde til lokalsentrumet. Foto Ingebjørg Semb
Røa: Knutepunkt light
Men det har kanskje noe med tilnærmingen å gjøre?
- Knutepunktene hadde jo tradi-sjonelt en parkeringskjeller i bunn, rema 1000 oppå og så tett i tett med leiligheter på toppen. Har dere funnet på noe helt nytt her, sid
