NTL-magasinet
24.03.2021
Enkelte av Raj Kumar Fylling sine kolleger har hatt en lønnsøkning som er fem ganger bedre hans. Selv taper han kjøpekraft hvert eneste år. Det er helt i tråd med etatens lønnspolitikk.
NTL-magasinet møter Raj (63) på utsiden av Sentralbanestasjonen i Oslo. Til daglig jobber Raj i Skatteetaten på Helsfyr og har ansvar for over 100 møterom og er brukerstøtte for omtrent 1500 ansatte på deres arbeidsplasser.
Som mange andre er han opptatt av egen lønn. En lønn som omtrent har stått på stedet hvil de siste ti årene.
- Jeg har 18 års ansiennitet i Skatteetaten og er ansatt som rådgiver, men jeg er fortsatt på lønnstrinn 50. Jeg gikk opp i stilling fra seniorkonsulent til rådgiver for cirka fem år siden, men fikk ikke noe i lønnsøkning da. De siste fem årene har min kjøpekraft blitt betraktelig redusert, fastslår han.
Siden 2016 har Raj til sammen fått 24 700 kroner ekstra på lønnsslippen. Noe som betyr en lønnsvekst på 5,74 prosent i løpet av fem år.
Men når prisstigningen i samme tidsrom har vært det dobbelte, har Raj i realiteten opplevd en lønnsnedgang på 24 776 kroner. For hver krone ekstra 63-åringen har fått i lønnsoppgjørene, har prisene økt med to kroner.
Tapere og vinnere
NTL-magasinet har hentet ut oversikt over alle lønnsoppgjørene for de ansatte i avdelingen Administrative Tjenester i Skatteetaten de fem siste årene (se faktaramme på neste side). Tallene viser at halvparten av de vi har sammenlignet, har hatt lønnsvekst, mens den andre halvparten i realiteten har hatt lønnsnedgang.
Eksempelvis har «vinneren» hatt en økning på 25,4 prosent siden 2016 og har dermed fått 118 800 kroner mer i årslønn i løpet av fem år.
Der Raj altså årlig taper kjøpekraft, har kollegaen opplevd en lønnsvekst som er mer enn det dobbelte av prisstigningen.
Dette kommer av at «vinneren» har fått lokalt tillegg i alle de lokale lønnsoppgjørene siste fem år. I årene 2016 og 2019 økte lønnsslippen med henholdsvis 42 900 og 31 100 kroner.
Kollegaen fikk altså mer i det lokale oppgjøret i 2019 enn det Raj
Les opprinnelig artikkelSom mange andre er han opptatt av egen lønn. En lønn som omtrent har stått på stedet hvil de siste ti årene.
- Jeg har 18 års ansiennitet i Skatteetaten og er ansatt som rådgiver, men jeg er fortsatt på lønnstrinn 50. Jeg gikk opp i stilling fra seniorkonsulent til rådgiver for cirka fem år siden, men fikk ikke noe i lønnsøkning da. De siste fem årene har min kjøpekraft blitt betraktelig redusert, fastslår han.
Siden 2016 har Raj til sammen fått 24 700 kroner ekstra på lønnsslippen. Noe som betyr en lønnsvekst på 5,74 prosent i løpet av fem år.
Men når prisstigningen i samme tidsrom har vært det dobbelte, har Raj i realiteten opplevd en lønnsnedgang på 24 776 kroner. For hver krone ekstra 63-åringen har fått i lønnsoppgjørene, har prisene økt med to kroner.
Tapere og vinnere
NTL-magasinet har hentet ut oversikt over alle lønnsoppgjørene for de ansatte i avdelingen Administrative Tjenester i Skatteetaten de fem siste årene (se faktaramme på neste side). Tallene viser at halvparten av de vi har sammenlignet, har hatt lønnsvekst, mens den andre halvparten i realiteten har hatt lønnsnedgang.
Eksempelvis har «vinneren» hatt en økning på 25,4 prosent siden 2016 og har dermed fått 118 800 kroner mer i årslønn i løpet av fem år.
Der Raj altså årlig taper kjøpekraft, har kollegaen opplevd en lønnsvekst som er mer enn det dobbelte av prisstigningen.
Dette kommer av at «vinneren» har fått lokalt tillegg i alle de lokale lønnsoppgjørene siste fem år. I årene 2016 og 2019 økte lønnsslippen med henholdsvis 42 900 og 31 100 kroner.
Kollegaen fikk altså mer i det lokale oppgjøret i 2019 enn det Raj
