1,33 millioner kroner får senteret hvert år i en treårsperiode etter at Utdanningsdirektoratet i 2016 inviterte læringsmiljø- og antimobbeprogrammer til å søke om offentlige midler. Tre programeiere søkte, og alle fikk fire millioner hver.
Nå viser det seg at enkelte av personene som har gjort den faglige vurderingen av søknadene på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, selv har vært helt sentrale i arbeidet med LP-modellen. Ekspert på habilitetsregelverket, professor Jan Fridthjof Bernt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, mener det er problematisk.
- " Rent juridisk betyr det at når en person som er inhabil har vært med i arbeidet med en uttalelse som skal være en del av grunnlaget for direktoratets avgjørelse, vil direktoratets vedtak kunne bli ugyldig. Så lenge en del av saksgrunnlaget er forurenset av inhabilitet, er det ikke grunnlag for å treffe et vedtak, sier Bernt. Utdannings sak om hvordan LP-modellen endte opp i over tusen skoler og barnehager i Norge og Danmark: Bedre skole til salgs.
Vurderte sin egen modell
Det er professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), Thomas Nordahl, som i samarbeid med Lillegården kompetansesenter har utviklet LP-modellen. I 2013 ble Lillegården slått sammen med Senter for atferdsforskning og ble til Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
Til og med 2015 var det Lillegården kompetansesenter, og da senere Læringsmiljøsenteret, som solgte og implementerte LP-modellen i norske skoler. I denne perioden har de også betalt SePU for å lage evalueringsrapporter i forbindelse med LP-arbeidet, noe som har utgjort millioninntekter for SePU.
I 2016 ble rettighetene til LP-modellen overført fra Læringsmiljøsenteret til
