Magma
06.08.2025
Det finnes mange kompetente kvinner som kan styrke styrerommene i norske selskaper. De må bare letes etter og få en sjanse.
I kjølvannet av at flere norske selskaper har fått krav om kjønnsbalanse i styret, ser vi at flere av dem tilpasser seg. 570 selskaper har krympet styret sitt til bare to personer, som regel to menn, ifølge en oversikt som E24 har laget. To er det minste antallet som ikke er omfattet av krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn.
Funnene understøttes av Eskil Sønju Le Bruyn, professor ved USN, som i denne utgaven av Magma viser at norske virksomheter tar omveier for å unngå kvoteringskravet. Fra 2024 til 2025 økte antallet selskaper med ett til to styremedlemmer med 26 prosent, samtidig som andelen styrer med tre til seks medlemmer falt markant - påfallende nok.
Selskapene gjorde ikke dette ved å rope høyt eller gå til frontalangrep på likestillingspolitikken, men ved å nikke stille, trekke på skuldrene og si: «Vi er nå de vi er.»
De fleste selskaper handler trolig ikke i ond tro. Det er menneskelig å søke mot det kjente, å fortsette med dem man har tillit til, har jobbet med før, eller som minner om en selv. Det sparer tid, føles trygt og reduserer risikoen for friksjon. Men i tryggheten ligger også begrensningen: Man rekrutterer ikke nødvendigvis de beste, bare de mest forutsigbare.
Nettopp derfor er det behov for strukturelle endringer. Overlates alt til tilfeldighetene, skjer det for lite. Og det taper alle på, for de kompetente kvinnene finnes, og de kunne styrket styrerommene i norske selskaper. Hvis de bare fikk sjansen, og selskaper faktisk så etter dem.
Talenter som venter
Da er det betryggende at et betydelig antall kvinner er kvalifiserte. Den belgiske økonomen Marianne Bertrand med kolleger identifiserte allerede i 2008 at det fantes rundt 8 000 kvinner med lik kompetanse som et vanlig mannlig styremedlem i Norge, opp fra 5 000 i 2003.
Dette tallet er sannsynligvis langt høyere i dag, slik at det skal være mulig å fylle behovet for godt kvalifiserte kvinner, gitt at selskapene investerer tid og ressurser i søket. Dette påpeker også professor ved NHH Sissel Jensen i sin ferske forskningsartikkel (se s. 75).
De nye kvoteringskravene viser at kvinne
Gå til medietFunnene understøttes av Eskil Sønju Le Bruyn, professor ved USN, som i denne utgaven av Magma viser at norske virksomheter tar omveier for å unngå kvoteringskravet. Fra 2024 til 2025 økte antallet selskaper med ett til to styremedlemmer med 26 prosent, samtidig som andelen styrer med tre til seks medlemmer falt markant - påfallende nok.
Selskapene gjorde ikke dette ved å rope høyt eller gå til frontalangrep på likestillingspolitikken, men ved å nikke stille, trekke på skuldrene og si: «Vi er nå de vi er.»
De fleste selskaper handler trolig ikke i ond tro. Det er menneskelig å søke mot det kjente, å fortsette med dem man har tillit til, har jobbet med før, eller som minner om en selv. Det sparer tid, føles trygt og reduserer risikoen for friksjon. Men i tryggheten ligger også begrensningen: Man rekrutterer ikke nødvendigvis de beste, bare de mest forutsigbare.
Nettopp derfor er det behov for strukturelle endringer. Overlates alt til tilfeldighetene, skjer det for lite. Og det taper alle på, for de kompetente kvinnene finnes, og de kunne styrket styrerommene i norske selskaper. Hvis de bare fikk sjansen, og selskaper faktisk så etter dem.
Talenter som venter
Da er det betryggende at et betydelig antall kvinner er kvalifiserte. Den belgiske økonomen Marianne Bertrand med kolleger identifiserte allerede i 2008 at det fantes rundt 8 000 kvinner med lik kompetanse som et vanlig mannlig styremedlem i Norge, opp fra 5 000 i 2003.
Dette tallet er sannsynligvis langt høyere i dag, slik at det skal være mulig å fylle behovet for godt kvalifiserte kvinner, gitt at selskapene investerer tid og ressurser i søket. Dette påpeker også professor ved NHH Sissel Jensen i sin ferske forskningsartikkel (se s. 75).
De nye kvoteringskravene viser at kvinne
