- I denne rapporten trekker vi opp de brede linjene innen kvinnehelse de siste 20 årene, forklarer Astri Syse, en av rapportforfatterne som nå er forsker i Folkehelseinstituttet.
- Det handler om hvordan man har det
- Noe av det vi vil få fram er at liv og helse henger tett sammen. Det handler om hvordan man har det. Helse er ikke noe som eksisterer uavhengig av livet for øvrig, sier hun.
Så heter også rapporten «Kvinners liv og helse siste 20 år».
Helse er et relativt begrep, og definisjonen på god helse endrer seg jo også med alderen, forteller Syse. Eldre kan for eksempel ha en rekke helseplager, men fortsatt mene at de har det bra. For dem som er midt i livet, handler det om å ha helse til å stå i jobb. Det handler også om at de må ha det bra nok til å både gi omsorg til andre og til seg selv. For unge handler det om å kunne studere og etter hvert gjerne etablere familie.
Rapporten plukker opp tråden etter det forrige kvinnehelseutvalget, som ble ledet av Johanne Sundby i 1999.
Kvinner har ifølge rapporten på mange måter fått bedre helse i denne tidsperioden: En 85-åring har bedre helse nå enn en 85-åring hadde for noen tiår siden. Kvinner lever lenger, flere tar høyere utdanning, og de jobber mer.
- Men så er det noen som lever på marginen, forklarer Syse.
Noen piler peker nemlig i en mer negativ retning. Flere, særlig voksne og eldre kvinner rapporterer om fysiske helseplager. Yngre kvinner rapporterer om flere psykiske problemer i levekårsundersøkelser, og sykefraværet øker. i Kildens nyhetsmagasin: Kvinnehelseutvalg får kritikk for lav kompetanse
Mer uformell omsorg
Det er noen utviklingstrekk som bekymrer henne, ikke bare de som angår kvinners helse nå, men også i framtiden.
- Blant de eldste er vi opptatt av demens og kreft.


































































































