Når alarmen går i Norges største kommune målt i areal, er mannskapet snare til å møtes på brannstasjonen, ikle seg utstyr og få bilene på veien. Det går ofte fort unna med blålys og "bæbu"-lyd.
Med 22,22 prosent kvinneandel i brannvesenet troner Kautokeino på topp i Norge i andel ansatte kvinner.
- Jeg innrømmer det gjerne: Jeg søkte brannvesenet fordi jeg drømte om å kjøre store, tunge kjøretøyer med blålys og sirener, sier Mette Irene Hætta.
FELLESSKAP: Kvinnene har naturlig inntatt brannstasjonen i Kautokeino. De er like godt rustet som menn til oppgaven, mener de og sjefen.
Sissel M. Rasmussen
Vokste opp i anleggsbilen
For Hætta var det kanskje mer naturlig enn for en del andre kvinner å søke seg til brannvesenet. Hun vokste opp i det hun karakteriserer som en "anleggsfamilie". Hun elsket å være med pappa på jobb, og så lenge at hun klarte å gjøre lekser i anleggsbilen, så fikk Mette bli med.
Hjemme fortvilte mamma hver gang Hætta kom inn og nok en gang hadde plasket i oljesøl med "fin-gummistøvlene" - de med blomster.
- Jeg hadde ikke tid til å skifte til slagstøvlene, minnes hun.
Så snart Hætta hadde tid, så løp hun ut og lekte med biler og i verkstedet. Dukkene ble liggende passe alene og i ro på jenterommet.
NATURLIG: For Mette Irene Hætta ville det vært rart ikke å kjøre anleggsbil. Om vinter tar hun vakter som brøytebilsjåfør.
Sissel M. Rasmussen
Jeg drømte om å kjøre store, tunge kjøretøyer med blålys og sirener.
Mette Irene Hætta
Hætta tok traktor og lastebil-lappen så snart hun var gammel nok. Allerede som 20-åring kjørte hun brøytebil og skolebuss.
- Rart? Kanskje
