BUSKAP
31.03.2023
I Buskap nr. 2 i 2023 publiserte Buskap nok en gang listene med de høyest ytende besetningene i landet. Hva er det som utgjør forskjellen, hva er det ved drifta gir så høy produksjon per årsku? Buskap har spurt noen av kvinnene som står på listene.
HØSTKALVING OG STØLSDRIFT
Vigdis Stavenjord trekker fram at det å være skikkelig interessert i ku og oppfølging av dyra for øvrig er noe av årsaken til høg ytelse. Hun minner om at det er det høge innholdet av fett og protein i mjølka som gjør utslaget. I 2022 var fettprosenten 4,61 og proteinprosenten 3,72 på meierileveransen. Vigdis forteller at det handler mye om stabil fôring og riktig kraftfôrvalg. Og ikke minst moderat kraftfôrnivå. Maks 13 kg på kyr og 10 kg på kviger er det de tåler med tildeling fire ganger.
Forebygging av melkefeber er et tema som opptar Vigdis. De fleste avsines i løpet av setersesongen og det fungerer godt. To måneder før kalving, legger hun ned bolus (All trace dry cows). Når kua kalver får den en «kickstart» som inneholder druesukker og kalk (turbodrikk). I tillegg er Vigdis forsiktig med kraftfôrtildeling før kalving. Første melking etter kalving tilpasses den enkelte kua. Fra eldre kyr tar hun gjerne bare ut den mengden som kalven trenger. 2. gangskalverne kan mjølkes tomme (og overskuddsråmelk av topp kvalitet fryses ned).
Kalvestellet er Vigdis sitt hjertebarn, med kamera i fjøset er hun til stede ved alle kalvinger. Kalvene får opptil 10 liter søt melk i kalvefôringsautomat og trappes ned til avvenning ved 10 uker. Da er grunnlaget for ei god mjølkeku lagt, sier Vigdis. Grovfôrkvaliteten er alminnelig god. Med eget utstyr er det mulig å ta slåtten i godt vær. Rask fortørk og valg av ensileringsmiddel som passer tørrstoffnivået gir et grovfôr som passer sammen med Fase 1 som har vist seg å fungere godt. Et annet enkelt tips på båsfjøs er kraftfôrkrybber til hver ku, da klarer en å avdekke om kyrne eter opp og at den kua som skal ha kraftfôret får rasjonen.
Stølslivet er viktig for Vigdis. Det vekket interessen for ku og melkeprod
Gå til medietVigdis Stavenjord trekker fram at det å være skikkelig interessert i ku og oppfølging av dyra for øvrig er noe av årsaken til høg ytelse. Hun minner om at det er det høge innholdet av fett og protein i mjølka som gjør utslaget. I 2022 var fettprosenten 4,61 og proteinprosenten 3,72 på meierileveransen. Vigdis forteller at det handler mye om stabil fôring og riktig kraftfôrvalg. Og ikke minst moderat kraftfôrnivå. Maks 13 kg på kyr og 10 kg på kviger er det de tåler med tildeling fire ganger.
Forebygging av melkefeber er et tema som opptar Vigdis. De fleste avsines i løpet av setersesongen og det fungerer godt. To måneder før kalving, legger hun ned bolus (All trace dry cows). Når kua kalver får den en «kickstart» som inneholder druesukker og kalk (turbodrikk). I tillegg er Vigdis forsiktig med kraftfôrtildeling før kalving. Første melking etter kalving tilpasses den enkelte kua. Fra eldre kyr tar hun gjerne bare ut den mengden som kalven trenger. 2. gangskalverne kan mjølkes tomme (og overskuddsråmelk av topp kvalitet fryses ned).
Kalvestellet er Vigdis sitt hjertebarn, med kamera i fjøset er hun til stede ved alle kalvinger. Kalvene får opptil 10 liter søt melk i kalvefôringsautomat og trappes ned til avvenning ved 10 uker. Da er grunnlaget for ei god mjølkeku lagt, sier Vigdis. Grovfôrkvaliteten er alminnelig god. Med eget utstyr er det mulig å ta slåtten i godt vær. Rask fortørk og valg av ensileringsmiddel som passer tørrstoffnivået gir et grovfôr som passer sammen med Fase 1 som har vist seg å fungere godt. Et annet enkelt tips på båsfjøs er kraftfôrkrybber til hver ku, da klarer en å avdekke om kyrne eter opp og at den kua som skal ha kraftfôret får rasjonen.
Stølslivet er viktig for Vigdis. Det vekket interessen for ku og melkeprod
