AddToAny

Kvinnelige arkitekter på 1800-tallet - utdannelse, arbeid og ekteskap

Kvinnelige arkitekter på 1800-tallet - utdannelse, arbeid og ekteskap
Den moderne arkitektprofesjonen kan i Norge spores tilbake til 1800-tallet.
I denne tidlige arkitekturhistorien er kvinner nærmest fraværende, og man kan stille seg spørsmålet om det i det hele tatt fantes kvinnelige arkitekter i Norge på 1800-tallet?
Som grunnlagsmateriale for mitt doktorgradsarbeid om arkitekturundervisningen ved Tegneskolen i Christiania, har jeg utarbeidet en oversikt over norske arkitekter utdannet før 1910. Her fremkommer det at åtte kvinnelige arkitekter ble utdannet på 1800-tallet - så jo, de fantes, men de var ikke mange.
Det kan hevdes at dette var kvinneskikkelser som gikk mot strømmen. Kvinner som tok bevisste valg for egne liv - kan hende forsaket de goder som samtiden ellers anså som en kvinnes rettigheter. Med bakteppe i den moderne arkitektprofesjonen har jeg sett nærmere på disse tidlige kvinnelige arkitektene: Deres liv, veier til utdannelse og arbeid.

Arkitektprofesjonen Den norske arkitektprofesjonen var i emning på 1800-tallet, med foregangsmenn som slottsbygningsintendant Linstow og stadskonduktør Grosch. Deres byggeoppgaver stod i nær forbindelse med nasjonsdannelsen. Andre halvdel av århundret ga også andre oppgaver, knyttet til fremveksten av det moderne samfunnet, og byenes industri- og boligbygging.
Byggmestere var i mange tilfeller ansvarlige for byggeoppgavene, men mot slutten av århundret begynte også arkitektene å gjøre seg gjeldende. Søk i folketellingene viser at det i 1865 var 57 registrerte arkitekter i Norge. I 1875 var antallet steget til 456, mens det i 1900 var hele 752 personer som omtalte seg som arkitekt. Ikke alle disse hadde høyere utdannelse innenfor arkitektur. Undersøkelsen av folketellingene bekrefter imidlertid at det ble vanligere å bruke arkitektbetegnelsen mot slutten av århundret. Men arkitekt var ingen definert tittel, og arkitekter og byggmestere figurerte om hverandre. Med tiden vokste det fram et krav om teoretisk kunnskap og opplæring for å kunne kalle seg arkitekt.

Utdannelsen I historieskrivningen er den tyske påvirkningen på norsk arkitektur framhevet. Dette forklares med at norske arkitekter på 1800-tallet dro til Tyskland for å studere. Den tyske innflytelsen skal ikke bestrides. Bildet kan imidlertid nyanseres, spesielt i de siste tiårene av 1800-tallet.
Norges tekniske høgskole (NTH) startet opp med arkitekturutdannelse i 1910, men også før dette ble det utdannet arkitekter i Norge. Forskningen på Tegneskolen avdekker at omkring 1/3 av landets arkitekter utdannet før 1910 hadde norske skoler som eneste lærested. Enkelte var utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt (TTL), men flesteparten ved Tegneskolen i Christiania. Utdannelsen omfattet flere års studier i tegning, ornamentlære og bygningsfag. Studiene ble etterfulgt av praksis som arkitektassistenter.
Da spesielt Tegneskolen står frem som skolen for arkitekturutdannelse på 1800-tallet, er det interessant å se nærmere på i hvilket tidsrom skolen utdannet arkitekter. Allerede fra oppstarten i 1818 hadde skolen enkelte elever som studerte arkitektur, blant andre Christian Heinrich Grosch, som var elev ved skolen fra 1819-21. Grosch avsluttet deretter arkitekturutdanndsen ved Kunstakademiet i København. Dette var felles for mange av de tidlige norske arkitektene. Først mot slutten av århundret nærmet arkitektstudiene ved Tegneskolen seg en fullverdig utdannelse, takket være to markante lærerskikkelser: arkitekt Hennan Major Schirmer, som var overlærer i omamentklassen, og arkitekt Henrik Nissen i bygningsklassen. Trolig utfylte de to lærerne hverandre, der Schirmer tok seg av den kunstneriske siden av arkitekturfaget, mens Nissens undervisning var konsentrert om de bygningstekniske sidene.

Åtte kvinner Arkitekturelevene ved Tegneskolen
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektur N

Stedet er Saupstad i Trondheim. Prosjektet er ny videregående skole inkludert flerbrukshall, noe som har løftet totalkostnaden til over en milliard kroner.
Arkitektur N 06.12.2018
BI Trondheim Tekst: Elisabeth Våpenstad-Rånes
Arkitektur N 06.12.2018
Det er i bunn og grunn to prinsipper å drive en arkitektskole etter, og jeg klarer aldri å bli enig med meg selv om hvilket jeg mener er best:
Arkitektur N 06.12.2018
Vega Scene i Hauskvartalet er bygget av Urbanium eiendom.
Arkitektur N 06.12.2018
God arkitektur til tross, det er selve programmeringen av Tøyen torg som er det viktigste suksesskriteriet.
Arkitektur N 06.12.2018

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt