Fagpressenytt

En siste sjekk i fjøset, brunstobservasjon og en runde med silogaffelen, kanskje skal en spedkalv ha litt stell, ei nølende kvige hentes til mjølking, og når jeg først har kommet i gang, hender det jeg glemmer at det er sengetid. Så stille og rolig i fjøset, ingen inne som venter på mamma, ingen mat skal lages eller sjåføroppdrag eller møter som skal rekkes. En kan pusle på i fred og ro, og ta seg tid til en ekstra prat med ku, kalv eller hest.
Den lille musa som sitter og gnafser kraftfôr, kan til og med få noen hyggelige ord. På slike kvelder er det gjerne tid for ettertanke, og litt fundering. Dagen er unnagjort med alle sine plikter, og den nye dagen virker så fjern. Det er på en måte ei bonustid, som jeg setter pris på. Kveldsrunden er verdifull, på mange måter, jeg får med meg mye, dyra får påfyll av mat, og jeg gjør meg ferdig med dagen, på flere plan. Det er godt å ønske dyra god natt, og tusle inn igjen, og vite at alle har det bra. Det hender sjølsagt at den bare kjennes som en plikt, oppå alt anna, når jeg er sliten av dagen. Og det hender, rett som det er, at mann eller unger tar oppdraget, og det er helt himmelsk.

De s