Fagpressenytt

Tore Wig mener regjeringens akademiske nasjonalisme skrur norsk akademia tilbake til 1990-tallet, til en tid med «Mot i børstet-stil» og lite internasjonal publisering og mobilitet. På mitt eget fagfelt, samfunnsvitenskapelige studier av historiske pandemier, er jeg redd tiden skrus helt tilbake til 1970-tallet, til en tid med slengbukser og med forfattere som skrev bøker om spanskesyken i eget hjemland, på eget språk og hvor alle bøkene hadde lik innholdsfortegnelse.

Bakgrunnen for Tore Wigs pessimisme er at regjeringen har fjernet tellekantene og flere av insentivene for europeisk forskningssamarbeid, at de har innført studiepenger for studenter utenfor EU, og at de vil øke vektlegging av norskspråklige tidsskrifter, og sette språkkrav til internasjonalt ansatte.

Ola Borten Moe og Åse Wetås (direktør i Språkrådet) er, ikke overraskende, uenige med Wiig og hevder at det ikke er et motsetningsforhold mellom internasjonalisering og språkkrav for internasjonalt ansatte samt å ta vare på norsk fagspråk.

Jeg er enig med Tore Wig. Uten internasjonalisering vil forskningen på mitt fagfelt falle i kvalitet, våre postdoktorer ville ikke nå opp i kampen om stillinger internasjonalt og vi