Dette er klart etter at utdannings- og forskningsminister Christina Egelund denne uka kunne presenterte innholdet i en ny utdanningsreform, som regjeringen har sikret seg bredt flertall for i det danske Folketinget.
Under presentasjonen skal Egelund ifølge avisa Information ha slått fast at det er «sjelden, og ikke uten en viss ærefrykt, at man som politiker er med på å lage reformer av denne størrelsen, som strekker seg så langt inn i framtida og dypt inn i samfunnets fundament».
Utdanningstalsperson Sandra Elisabeth Skalvig i Liberal Alliance skal ifølge avisa ha kalt avtalen «et første steg i oppgjøret med masseuniversitetene».
Ti prosent av masterutdanningene, eller kandidatutdanningene som danskene sier, skal forkortes, fra to til ett år og tre måneder. I tillegg skal 20 prosent tas opp til en næringsrettet masterutdanning, der deltidsstudier kombineres med jobb.
I tillegg skal det tas opp færre studenter til bachelorutdanninger, opptaket skal kuttes med åtte prosent av snittet for opptaket mellom 2018 og 2022.
Det skal også opprettes 2500 engelskspråklige studieplasser.
Opprinnelig forslag møtt av kritikk
Omleggingen av masterutdanningene er mindre dramatisk enn det opprinnelige forslaget, som ble presentert av den forrige regjeringen i september, som del av en større reformpakke.
Der ble lagt opp til at halvparten av masterstudentene skulle ta graden over ett år, eller over flere år i kombina
