Arkitektnytt
19.08.2022
Kastler Skjeseths tilnærming til transformasjon er litt som en trojansk hest - et multifunksjonelt stykke samtidsarkitektur plassert midt i en ellers varsomt håndtert bygningsmasse.
- Satt på spissen: Hvordan ble to unge Londonutdannede arkitekter spesialister på transformasjon av norske tradisjonsbygninger?
- Vi skulle egentlig ikke starte noe kontor, men så fikk vi et prosjekt i fanget da en britisk familie, hvor sønnen hadde studert med oss i London, kjøpte Doktorgården i Lyngør. Så har alt det andre vokst ut av det prosjektet, egentlig. Vi hadde jobbet noen år hos David Chipperfield Architects etter vi var ferdig utdannet, med transformasjonsprosjekter forskjellige steder i sentrum av London og på den britiske landsbygda og fått erfaring med vernede bygg. Vi er på en måte et litt britisk kontor, det er i vårt DNA.
- Hadde dere en interesse for transformasjon fra starten av?
- Vi hadde ikke tenkt å bli et renspikka transformasjonskontor, og det er ikke det eneste vi gjør. Men vi delte en interesse for historie, og vi jobbet med eksisterende bygg flere ganger i løpet av studietiden. Du kan kanskje si at historiefaget er mer til stede i en utdanning i England og i kulturen generelt, på godt og vondt. Det er en kultur som er veldig fokusert på å bevare, mens vi i Norge inntil nylig har hatt et større fokus på grensesprengende nybygg en
Gå til mediet- Vi skulle egentlig ikke starte noe kontor, men så fikk vi et prosjekt i fanget da en britisk familie, hvor sønnen hadde studert med oss i London, kjøpte Doktorgården i Lyngør. Så har alt det andre vokst ut av det prosjektet, egentlig. Vi hadde jobbet noen år hos David Chipperfield Architects etter vi var ferdig utdannet, med transformasjonsprosjekter forskjellige steder i sentrum av London og på den britiske landsbygda og fått erfaring med vernede bygg. Vi er på en måte et litt britisk kontor, det er i vårt DNA.
- Hadde dere en interesse for transformasjon fra starten av?
- Vi hadde ikke tenkt å bli et renspikka transformasjonskontor, og det er ikke det eneste vi gjør. Men vi delte en interesse for historie, og vi jobbet med eksisterende bygg flere ganger i løpet av studietiden. Du kan kanskje si at historiefaget er mer til stede i en utdanning i England og i kulturen generelt, på godt og vondt. Det er en kultur som er veldig fokusert på å bevare, mens vi i Norge inntil nylig har hatt et større fokus på grensesprengende nybygg en
