Kjøkkenskriveren
05.09.2023
Arnt Steffensen har ledet Kost- og ernæringsforbundet med stødig hånd de siste ti årene. Én ting har han gjort, som ingen av hans forgjengere har vært i nærheten av. Hendelsen ble en vekker, og den har gitt forbundet uventet drahjelp i arbeidet med bærekraft.
- Hvordan vil Kost- og ernæringsforbundet markere 75 årsjubileet? - Ved forrige jubileum arrangerte forbundet fagkonferanse og festmiddag i Sandvika, utenfor Oslo. Det var en fin seanse, men som med konferanser flest var det begrenset hvor mange som hadde muligheten til å være med, fordi medlemmene er spredt over hele landet. Denne gangen ønsker vi derfor å gjøre det litt annerledes. Tanken er å bruke pengene en konferanse ville ha kostet, og bruke de på en måte som kommer alle til gode. Medlemmene kommer derfor til å få en liten gave i løpet av høsten. I tillegg vil vi bruke digitale verktøy vi nå har til rådighet, slik at vi kan gjøre noen små festligheter, sier Arnt Steffensen passe hemmelighetsfull.
- Søsterforbundet i Danmark fyller 100 år i år. Leder Ghita Parry sier at jubileet ikke bare er feiring og en bursdag. Det er også er en markering av den rollen medlemmene har i samfunnet og som de utøver hver dag. Hvordan vil du si ernæringskokker gjør en forskjell i kraft av sin rolle i dag?
- Ernæringskokkene gjør en stor forskjell bare ved å gå på jobb, og sørge for næring til både kroppen, hodet og hjertet. De sørger for måltider og ernæring til de som trenger det mest, tilberedt på en trygg måte. Dessuten, og det er kanskje like viktig, sørger de for mat- og måltidsglede for den enkelte, blant annet ved å ta vare på lokale mattradisjoner og måltidskultur, sier han, og legger til:
- Yrkesgruppen har i det hele tatt blitt mer synlige de siste årene. Ernæringskokkene stikker stadig oftere hodet ut av kjøkkenet, opptrer med mer selvtillit, og står fram med faglig autoritet og trygghet. Med god grunn! Samfunnet har blitt mer oppmerksom på ernæringskokkene de siste årene, og begynner å skjønne at det å lage mat til mange er et fag. Flere har skjønt at det ikke bare handler om store gryter og vitaminer, men også om matglede, mattradisjoner og måltidskultur.
STEIN FOR STEIN
- Hva vil du si har vært de viktigste milepælene siden forbundet så dagens lys for 75 år siden?
- Det viktigste skjedde kanskje først, med etablering av forbundet i 1948, og hvordan man stablet et fagmiljø på beina, stein for stein. Etableringen av kostøkonomutdanningen i 1956 var kronen på verket. Innsatsen til forbundets grunnleggere kan ikke undervurderes. Fra etableringen av en ny utdanning var veien kort til neste milepæl, etableringen av fagtidsskriftet Kjøkkenskriveren i 1962, som utviklet seg til å bli et respektert og anerkjent tidsskrift. Samarbeid og et blikk rettet utover var viktig helt fra start. Det var tidlig kontakt med de nordiske søsterforeningene, og i 1978 var forbund
Gå til mediet- Søsterforbundet i Danmark fyller 100 år i år. Leder Ghita Parry sier at jubileet ikke bare er feiring og en bursdag. Det er også er en markering av den rollen medlemmene har i samfunnet og som de utøver hver dag. Hvordan vil du si ernæringskokker gjør en forskjell i kraft av sin rolle i dag?
- Ernæringskokkene gjør en stor forskjell bare ved å gå på jobb, og sørge for næring til både kroppen, hodet og hjertet. De sørger for måltider og ernæring til de som trenger det mest, tilberedt på en trygg måte. Dessuten, og det er kanskje like viktig, sørger de for mat- og måltidsglede for den enkelte, blant annet ved å ta vare på lokale mattradisjoner og måltidskultur, sier han, og legger til:
- Yrkesgruppen har i det hele tatt blitt mer synlige de siste årene. Ernæringskokkene stikker stadig oftere hodet ut av kjøkkenet, opptrer med mer selvtillit, og står fram med faglig autoritet og trygghet. Med god grunn! Samfunnet har blitt mer oppmerksom på ernæringskokkene de siste årene, og begynner å skjønne at det å lage mat til mange er et fag. Flere har skjønt at det ikke bare handler om store gryter og vitaminer, men også om matglede, mattradisjoner og måltidskultur.
STEIN FOR STEIN
- Hva vil du si har vært de viktigste milepælene siden forbundet så dagens lys for 75 år siden?
- Det viktigste skjedde kanskje først, med etablering av forbundet i 1948, og hvordan man stablet et fagmiljø på beina, stein for stein. Etableringen av kostøkonomutdanningen i 1956 var kronen på verket. Innsatsen til forbundets grunnleggere kan ikke undervurderes. Fra etableringen av en ny utdanning var veien kort til neste milepæl, etableringen av fagtidsskriftet Kjøkkenskriveren i 1962, som utviklet seg til å bli et respektert og anerkjent tidsskrift. Samarbeid og et blikk rettet utover var viktig helt fra start. Det var tidlig kontakt med de nordiske søsterforeningene, og i 1978 var forbund
