AddToAny

Kunst og hverdagslighet

Edvard Munchs kunst har endelig fått et hjem som sikrer den en rettmessig topp-posisjon i den internasjonale museumsverden. Men arkitekturen løfter seg ikke til samme høyder.
Hvor mye arkitektur er nok arkitektur?
Det nye Munchmuseet i Bjørvika har endelig åpnet, etter årevis med planlegging, forhandlinger og politisk tautrekking. Høyhuset ytterst på Paulsenkaia er blitt et nytt landemerke i Fjordbyen, ikke tvil om det. Edvard Munchs gave til Oslo har fått fem ganger mer plass enn den hadde på Tøyen. Men til tross for at dette er et enestående bygg, er det ingenting ved arkitekturen som er enestående. Museet er kanskje blitt overraskende stort der det ligger, halvveis ute i fjorden, men det er satt sammen av deler vi har sett før, og skaper ingen undring.
Munchmuseets historie er ikke en vanlig byggesak. Veien til det nye museet har vært lang, og mye av prosessen har utspilt seg i full offentlighet og vel så det. Det skaper andre og større forventninger enn for de fleste kulturbygg, og for å finne frem til om disse forventningene nå er innfridd, er det nødvendig å gå et stykke tilbake i tid.

Munchs / Stenersens gave. I 1940, fire år før sin død, testamenterte Edvard Munch (1863-1944) alle sine etterlatte eiendeler til Oslo kommune. I 1946 vedtok kommunen at det skulle bygges et museum til å huse gaven, som besto av mer enn 28 000 verk. I 1951, etter fem år med diskusjoner som i hovedsak dreide seg om balansen mellom internasjonale ambisjoner og en mer beskjeden sosialdemokratisk ånd, ble det bestemt at det nye museet skulle plasseres på Tøyen. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse i 1953, som ble vunnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, og Munchmuseet åpnet i 1963.
Museet strevet med dårlig plass de neste tiårene, og et påbygg med nytt inngangsparti og en ny administrasjonsdel åpnet i 1994. Etter ranet av Skrik og Madonna i 2004, ble det satt inn en rekke sikkerhetsinstallasjoner, men i årene som fulgte ble det klart at museet på Tøyen ikke lenger var egnet verken til å ivareta eller vise frem arven etter Munch og de andre samlingene. I tillegg var det en politisk ambisjon å samle Oslos kulturbygg langs fjorden.
I 2008 inngikk Oslo kommune en opsjonsavtale med HAV Eiendom, som ga grunnlag for å avholde plan- og designkonkurranser om Deichmanske hovedbibliotek og Munch-museet m/ Stenersenmuseets samlinger på HAV Eiendoms daværende eiendommer i Bjørvika.1 Konkurransen om Munchmuseet ble utlyst samme år, det vil si, det ble utlyst en åpen internasjonal prekvalifisering, der man plukket ut ti team, som sammen med ti team håndplukket av HAV Eiendom skulle utgjøre deltakerne i en begrenset konkurranse.2

Konkurransen. Juryen for konkurransen, under ledelse av danske Helle Søholt fra Gehl Architects, var bredt sammensatt, med 13 ordinære medlemmer og et tyvetalls rådgivere, inkludert Munchmuseets brukergruppe. Programmet ga rom for et stort spenn av tolkninger, noe som kommer tydelig fram ikke bare i de svært ulike formsvarene de 20 teamene leverte, men også i det totale arealregnskapet, som spente fra 14.000 kvm til 22.300 kvm BTA.
Juryrapporten gir innsikt i hvor mange hensyn som egentlig omga prosjektet. Plasseringen var ikke gitt, og konkurranseprosjektene kunne plasseres på forskjellige tomter. Første del av oppdraget var en reguleringsplan inkludert utbyggingsarealer for boliger og kommersiell virksomhet, og balansen mellom kulturbygget og de kommersielle arealene bak var et viktig aspekt. «Et hovedmoment ved valg av vinnerforslag er at arkitekten viser god fortolkning og forståelse av ambisjonen for og logikken bak byutviklingen i Bjørvika», sier rapporten. Juryen la i sin endelige vurdering stor vekt på bymessige forhold: publikums adgang til fjorden, viktigheten av å beholde areal til rekreasjonsformål og «balansen» - les størrelsesforholdet - mellom museet og Operaen.
Når det gjaldt arkitekturen, så juryen også etter balanse. I programmet ønsker Oslo seg et ikon, men juryen «(...) vil understreke at en bygning ikke er et ikon i kraft av sin arkitektoniske merkverdighet, men kan bli et ikon i kraft av sine arkitektoniske kvaliteter». Juryen ønsket at det nye bygget skulle være tydelig, «et viktig målpunkt i området», men ikke konkurrere med Operaen - altså «både tydelig og diskret» - som et sosialdemokratisk ekko fra diskusjonene i 1951.

Lambda: Enstemmig vinner. En enstemmig jury kåret Herreros Arquitectos' prosjekt, med mottoet «Lambda», til vinner av plan- og designkonkurransen. «Lambda er kåret av en enstemmig jury som et komplett og fullstendig tilrådelig museumsprosjekt som skaper et stort potensial for rekreasjon og byutvikling innenfor Munch-området. Prosjektet introduserer det nye museet som et potensielt landemerke og har en ærbødighet i fht til Operaen.» Juryen satte pris på at arkitektene hadde belyst alle prosjektets aspekter i det innsendte materialet, også de problematiske, noe juryen mente lovet godt for den videre prosessen.
«Lambdas arkitektur er lett og kommuniserende og volumet fremstår som levende (...) Bygningens form og posisjon på Paulsenkaia skaper forbindelse mellom museet, Bjørvikutstikkeren, fjorden og høyhusbegyggelsen i byen bakenfor. Dette forsterker Akerselvas løp, skaper orden i Bjørvika og understreker elvas stilling som et viktig symbol på Oslos identitet.» I lys av alle diskusjonene som skulle komme, er det interessant å lese denne begrunnelsen for juryens valg. 27. mars 2009 ble avgjørelsen kunngjort, og juryen ga uttrykk for at de var helt sikre på at dette var det aller beste prosjektet.
Det skulle vise seg å ikke være nok.
Den lange marsjen. Veien fram til dagens museum har vært lang og kronglete. I månedene og etter hvert årene som følger etter konkurransen blir Lambda, som museumsprosjektet blir hetende, en gjenganger både i Arkitektnytts spalter og i pressen forøvrig. Det går politikk i prosjektet, som blir kasteball mellom ulike bystyregrupperinger og skiftende allianser. Det er ikke alltid lett å få øye på hva diskusjonene egentlig dreier seg om, men gjennom 2009 og inn i 2010 er det høyden og bredden på bygningskroppen som står i fokus. Byrådet går først inn for prosjektet, men Riksantikvaren går hardt ut for å beskytte viktige siktlinjer fra Gamlebyen til Akershus festning. Byantikvaren mener at bygget bør reduseres med to etasjer, og Plan- og bygningsetaten mener det bør bli 15 meter smalere.3 Kampen er i gang.

Høyder, bredder og siktlinjer. I august 2009 går Arbeiderpartiets bystyregruppe imot byrådets innstilling. De mener konkurranseforslaget er i strid med reguleringsbestemmelsene for området, og byutviklingskomiteens nestleder, Tone Tellevik Dahl, mener dessuten at bygget ser ut som et kontorbygg.4 NALs president Kjersti Nerseth forsvarer juryens avgjørelse, og mener man bør ha større respekt for det arbeidet som er lagt ned i vurderingen, og den vinneren som er kåret.5 Debatten fortsetter. I januar 2011 er det fortsatt strid om høyder og bredder, og det nærmer seg kommunevalg. I mars melder Arkitektnytt at «Lambda blir valgkampsak i Oslo».6 Arbeiderpartiet har fått med seg SV og Rødt i en revurdering av tomtevalget, nå vil de at Munchmuseet skal bli værende på Tøyen. I mai er siktlinjen fra Kongsbakken sikret, 22 000 kvadratmeter boliger droppes fra reguleringsplanutkastet og Riksantikvaren trekker sin innsigelse. Arkitektnytt kan melde at arkitektene er fornøyde med løsningen, og Herreros Arquitectos og deres lokale partner, LPO Arkitekter, tegner videre.7 Situasjonen virker lovende.
Men lokaliseringen er ikke endelig avgjort, og byrådet bestemmer seg for å utsette endelig behandling av lokaliseringssaken til etter valget i september 2011. Det foreligger utredninger og motutredninger - motargumentene peker bl.a. på at tomten i Bjørvika er ueg
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektur N

At den svenske boken Jane Jacobs idéer om människor, städer och ekonomier
Arkitektur N 28.10.2022
Charlottenlund gravlund ble innviet i 2020. Et ni hektar stort område hadde da blitt forvandlet fra jordbruksland til en helt ny og livssynsnøytral gravplass, ca.
Arkitektur N 28.10.2022
Torsteinsen design har gjennom flere år skapt liturgisk inventar som tar troen inn i vår tid.
Arkitektur N 28.10.2022
På landets største gravlund har alle Gravferdsetatens arbeidsoppgaver blitt en øvelse i biologisk mangfold og grønn omstilling.
Arkitektur N 28.10.2022
Hyggelige omgivelser scorer høyt når vi skal spise lunsj, viser en ny undersøkelse. Dette tok AJ Produkter konsekvensen av da de skulle innrede sin nye kantine. Den er blitt riktig pen og innbydende, og svært så representativ.
Arkitektur N 28.10.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt