Psykisk helse
06.02.2018
Det eneste jeg ønsket meg da jeg var psykisk syk, var at noen skulle forstå, se, lytte og handle deretter. Jeg skrek inni meg etter at noen skulle anerkjenne mine følelser og tanker.
Jeg ville så gjerne at de som var rundt meg, skulle se at jeg fremdeles var meg, og ikke som noe rart, uhåndterbart og sykt. Jeg ville bare at de skulle legge en hånd på skulderen min og støtte meg. Ikke dømme, tenke annet enn at jeg var bra allikevel. At det var greit å ha vonde tanker man ikke klarte hanskes med. At alt jeg foretok meg i hverdagen, gjorde jeg etter beste evne, og at jeg veldig gjerne ville fremover. Jeg var aldri lat. Dum. Jeg kunne ikke skjerpe meg.
Dette er tanker jeg selv har hatt etter å ha levd et liv i angst så langt tilbake jeg kan huske, og
Gå til medietDette er tanker jeg selv har hatt etter å ha levd et liv i angst så langt tilbake jeg kan huske, og
