Fagpressenytt

Blokkjedeteknologien gjør det mulig for kundene å ta tilbake eierskapet til sine personlige digitale adferdsdata. Dette er internettdata som i dag hentes inn av store internasjonale konsern, som gjennom sine enorme mengder med data utvikler algoritmer som predikerer fremtidig adferd med stor presisjon. Ny teknologi gjør at kundene selv kan velge å dele eller ikke dele disse dataene. Dette kan få store konsekvenser for virksomheter hvor forretningsmodellen i stor grad baserer seg på innsikt om kundene eller brukerne, det være seg analysebransjen, forbrukervaremarkedet eller finans, forsikring og helsesektoren. I denne studien har vi tatt for oss personforsikringsbransjen, da dette er en veletablert bransje som har lang erfaring med bruk av kundedata.Blokkjedeteknologien er foreløpig ikke allment kjent og derfor gjenstand for en rekke overdrevne forventninger. Dette har ført til at mange bedrifter har en vent-og-se-holdning. Blokkjedeteknologiens egenskaper - sporbarheten, transparensen og originaliteten til dataene - gjør den pålitelig og tillitvekkende med tanke på deling av privat informasjon. Tilliten til det teknologiske systemet forventes å dempe kundenes forbehold mot å ville dele data direkte med bedriftene (Harvey et al., 2018). Teknologien gjør at kundene får bedre kontroll med hvordan og med hvem de deler personlig informasjon.
Forsikringsbransjen er avhengig av data av høy kvalitet for å ta riktige beslutninger om forsikringspremie, kalkulere risiko, tilby dekkende forsikringsordninger samt foreta treffsikre kundehenvendelser. For å foreta disse beregningene er forsikringsselskapene i dag avhengige av at kundene selv oppgir korrekt informasjon, i tillegg til at de tilegner seg informasjon gjennom kjøp av kundedata fra eksterne tredjepartsaktører. En slik datafangst medfører imidlertid risiko for ufullstendige kundeprofiler, med fare for ukorrekte beregninger og estimater. Kostnadene knyttet til data av lav kvalitet er beregnet til 3 trillioner dollar i året i USA alene (Deambrosi, 2018). Det er grunn til å tro at også forsikringsbransjen har kostnader forbundet med data av lav kvalitet. På grunn av dette har forsikringsbransjen et motiv for å ta i bruk brukerstyrte systemer for datainnsamling som gir kundene et insentiv for å frivillig dele sine adferdsdata direkte med bedriftene i bransjen.
Direkte overføring av sensitive data mellom kunde og bedrift har frem til i dag blitt verifisert via tredjepartsaktører. Norske bankkunder er i dag godt kjent med Bank-Id, hvor de identifiserer seg med en tofaktorautentisering. Ulempen med et slikt system er at Bank-Id utføres av en tredjepart med full tilgang til databaser med kundeopplysninger. I land som Canada utredes nå en lukket blokkjedeløsning, Verified.Me, for personlig ID-verifisering. Tredjepartsløsninger vil alltid medføre en sikkerhetsrisiko (Wolfond, 2017). I en åpen blokkjede vil man kunne identifisere seg uten å gå via en tredjepart. Fordelen er at dette tilrettelegger for at kunden har mer autonomi og bedre personvern og sikkerhet. Eksempel på dette er uPort, en blokkjedebasert applikasjon som bygger på Ethereum og derigjennom et åpent desentralisert nettverk. I Sveits kan innbyggerne identifisere seg gjennom uPort. Løsningen gir dem tilgang til å stemme over en rekke saker på nasjonalt nivå. Også finansbransjen har større satsinger på blokkjedeteknologien.
Det er imidlertid viktig å merke seg at blokkjedeteknologien kun er et dataprosesseringssystem. Dersom en bevisst eller ubevisst legger inn feilaktige eller falske data i systemet, blir disse behandlet på lik måte som sanne data. Sensorer, måleinstrumenter, følere og testresultater kan alle ha svakheter. Verifiseringen av dataenes sannhet skjer derfor ofte gjennom datatriangulering. Dette betyr at data hentes inn fra flere uavhengige kilder som til sammen utgjør verifiseringen. Et kjent eksempel er utvinning av kobolt til batterier i elbilproduksjon. For å verifisere at kobolten ikke er hentet ut av barneslaver, bruker bilprodusentene en kombinasjon av ID-kort, ansiktsgjenkjenning, GPS-data, kontroller av lokale fagforeninger, myndigheter og aktivistgrupper.
I flere sammenhenger ser vi at helsesektoren en pådriver for utvikling av ny teknologi for deling av private data. Dette er fordi tredjepartsløsninger hvor sensitive persondata lagres på sentrale eksterne servere, medfører en betydelig sikkerhetsrisiko. Per i dag har privatpersoner liten kontroll med hvilke av dataene deres som deles med hvem (Gordon & Catalini, 2018).
Distributed ledger technology (DLT), hvor blokkjeder er én av løsningene, muliggjør direkte kommunikasjon mellom pasienter og helseaktører. Dette garanterer at personene hele tiden har kontroll på hvilken informasjon som deles, og med hvem. I Norge er Norges forskningsråds (NFR) prosjekt SmartMed et eksempel på utvikling av blokkjedebasert datadeling mellom bruker og helseregistre (Simula, 2020).

BLOKKJEDETEKNOLOGIENS UNIKE DATABEHANDLING
En desentralisert blokkjede skiller seg fra eksisterende databehandlingssystemer. I dette ligger det at informasjonen ikke lagres i en sentral server, men er spredt gjennom et stort nettverk av lokale databaser (se figur 1). De sammensatte begrepene blokk og kjede illustrerer datalagringen. En blokk består av avanserte verifiserte data som fortløpende blir lagret i en tidsstemplet kjede. Hver ny blokk har en unik referanse til foregående blokk. Teknologien kan avdekke tukling med data gjennom såkalt hash-linking av blokkene. Dette gjør at alle forsøk på manipulering blir synlige. Konsensusmetoden i Bitcoin og proof of work-metoden i Ethereum sikrer blokkjedene mot manipulering.
Eieren (i vårt tilfelle kundene) av dataene i en blokk kan gjøre informasjonen tilgjengelig for andre gjennom egne nøkler som låser opp og igjen dataene. I dette ligger også en unik overvåkning av dataene. Eieren av dataene vil til enhver tid ha full informasjon om hva som er delt, med hvem, på hvilket tidspunkt samt enhver endring som er foretatt. Blokkjedeteknologien garanterer dermed at informasjonen er sporbar, transparent og opprinnelig. Dette øker kvaliteten på informasjonen.

VILJEN TIL Å DELE DATA
Aktører innenfor blokkjedeteknologien er nå i full gang med å utvikle applikasjoner til mobiltelefoner, smartklokker og andre digitale enheter som gir kundene kontroll med hvilke data de vil verifisere og dele, uten å gi fri tilgang