Han har registrert at en del bønder er skeptiske til kulturminnemyndighetene, og at mange gårdbrukere frykter kostnadene ved arkeologiske undersøkelser.
- Noe av det som skrives i sosiale medier, må bero på misforståelser, sier Gaut. Han vil gjerne oppklare disse.
Gaut sier at en bonde som finner en gammel pilspiss eller et annet kulturminne på eiendommen sin, bør ringe fylkeskommunen og be om å få snakke med dem som holder på med kulturminnevern eller kulturarv.
- Da vil vi be vedkommende sende oss et bilde av gjenstanden, slik at vi kan få et inntrykk av hva det er, og om det er så gammelt at det er innleveringspliktig, sier Gaut.
FØR ELLER ETTER 1537Alle gjenstander som er eldre enn reformasjonen, det vil si 1537, og mynter som er eldre enn 1650, er det innleveringsplikt på, ifølge kulturminneloven. Men selv om gjenstanden skulle være innleveringspliktig, er det svært sjelden slike funn medfører arkeologiske utgravinger.
- Når vi blir kontaktet om funn av mulige kulturminner, spør vi om den som kontakter oss, har sett noe mer på funnstedet. Det kan for eksempel være om det er pløyd opp kull eller steiner. Hvis steinene er brent, kan de komme fra en kokegrop, forteller Gaup.
Arkeologene skiller mellom to typer funn: Gravfunn og boplassfunn.
- Er det en gravplass, vil vi normalt tenke at denne kan bli ødelagt av at det har kommet oksygen til. Vi vil derfor vurdere en utgraving. Hvis det er en vanlig boplass, vil vi registrere lokaliteten og legge den inn i våre databaser. Da vet vi om funnet, i tilfelle det skulle skje noe mer i området i framtida, sier Gaut.
Kulturminneloven sikrer at jorda i områder med arkeologiske kulturminner, fremdeles kan dyrkes.
- G
