Arkitektur N
12.06.2018
Økonomenes inntog i kulturminnevernet utstyrer Riksantikvaren med kraftfulle argumenter for lønnsomheten av bygningsvern - men kvantifisering er et tveegget sverd, skriver Mari Oline Giske Stendebakken, som har lest og evaluert «Verdien av kulturarv» for Arkitektur N.
I 2017 kom rapporten «Verdien av kulturarv», skrevet av Menon Economics på oppdrag fra Riksantikvaren. Formålet var å synliggjøre kulturminners økonomiske betydning, en oppgave Menon har løst
godt. Dersom slik kvantifisering innføres i
beslutningsprosesser, kan det endre måten
vi vurderer kulturminner på.
Rapportens tema og rapportforfatter Verdivurderingene i rapporten gjøres med samfunnsøkonomi som rammeverk og metode. Samfunnsøkonomisk analyse er et sentralt beslutningsverktøy i offentlige investeringer, og vurderer allerede kulturminneverdier, i hovedsak kvalitativt.
Menon Economics er et konsulentselskap der fagkompetansen typisk er økonomer med bakgrunn fra blant annet UiO og NHH, og en fjerdedel har doktorgrad.1 Menon har rammeavtale med staten om kvalitetssikring, KS-ordningen,2 og har jobbet med kulturminner tidligere. De var med på KS1 for Tullinløkkaområdet, som har vesentlig grundigere diskusjon av kulturminneverdier enn tidligere KS1 for bygninger med formelt vern.3 Temaene rapporten ser på er oppgitt i figur 3.
Samfunnsøkonomisk verdi av kulturminner
Samfunnsøkonomiens logikk er at et gode - en nytte - er verdt det brukerne (samfunnet som nyter godt av godet), er villige til å betale (kostnad). I samfunnsøkonomisk analyse kan nytte og kostnad beregnes kvantitativt (i kr.) eller kvalitativt (etter plussminusmetoden, på en skala fra sterkt negativt til sterkt positivt). Det er varierende tradisjon for å kvantifisere nytte som ikke omsettes i et marked. Dette er relevant for fellesgoder, goder flere kan bruke uten å hindre hverandres bruk og som de kan benytte fritt, som offentlige rom og kulturmiljø. Figur 2 viser hvordan samfunnsøkonomisk verdi av kulturminner deles opp i ulike typer verdi.
Betalingsvillighet for kulturminner - en litteraturstudie
Litteraturstudien ser på betalingsvillighet og verdiskapings- og næringsvirkninger (ringvirkningsanalyser), samt mulighet for verdioverføring. For å undersøke betalingsvillighet kan en se på oppgitte eller avslørte preferanser. For oppgitte preferanser, spør en et representativt utvalg hva de er villige til å betale, for eksempel for å ivareta et gitt kulturminne. Snittsummen, eksempelvis 241 kroner for Bryggen i Bergen, kan så multipliseres med lokale eller nasjonale brukere (rapportens side 21). Ved avslørte preferanser ser en på betaling for eiendom (eiendomsprismetoden) eller
Formålet var å synliggjøre kulturminners økonomiske betydning, en oppgave Menon har løst godt.
reise til kulturminner (reisekostmetoden). Litteraturstudien viser at kulturminneverdier med ett unntak påvirker verdien positivt, med opptil 30% (rapportens side 25).
Litteraturstudien ser også på ringvirkningsanalyser. Metodene og funnene litteraturstudien har sett på, kan tallfeste samfunnsøkonomisk verdi for spesifikke kulturminner. Verdioverføring er utbredt i samfunnsøkonomisk analyse, fordi det er enklere enn nye beregninger, men overføringsverdien her er begrenset.
Verdien av å bo i en verneverdig bolig og verdien av å bo i et område med høy tetthet av verneverdige boliger
Menon ser på eiendomstransaksjoner sentralt i Oslo. Det ses på om formelt vern for boligen og kulturminner innenfor 100 meter påvirker eiendomsverdien.
For å kunne skille kulturminneverdien fra andre forhold ved boligen og området som på
Gå til medietgodt. Dersom slik kvantifisering innføres i
beslutningsprosesser, kan det endre måten
vi vurderer kulturminner på.
Rapportens tema og rapportforfatter Verdivurderingene i rapporten gjøres med samfunnsøkonomi som rammeverk og metode. Samfunnsøkonomisk analyse er et sentralt beslutningsverktøy i offentlige investeringer, og vurderer allerede kulturminneverdier, i hovedsak kvalitativt.
Menon Economics er et konsulentselskap der fagkompetansen typisk er økonomer med bakgrunn fra blant annet UiO og NHH, og en fjerdedel har doktorgrad.1 Menon har rammeavtale med staten om kvalitetssikring, KS-ordningen,2 og har jobbet med kulturminner tidligere. De var med på KS1 for Tullinløkkaområdet, som har vesentlig grundigere diskusjon av kulturminneverdier enn tidligere KS1 for bygninger med formelt vern.3 Temaene rapporten ser på er oppgitt i figur 3.
Samfunnsøkonomisk verdi av kulturminner
Samfunnsøkonomiens logikk er at et gode - en nytte - er verdt det brukerne (samfunnet som nyter godt av godet), er villige til å betale (kostnad). I samfunnsøkonomisk analyse kan nytte og kostnad beregnes kvantitativt (i kr.) eller kvalitativt (etter plussminusmetoden, på en skala fra sterkt negativt til sterkt positivt). Det er varierende tradisjon for å kvantifisere nytte som ikke omsettes i et marked. Dette er relevant for fellesgoder, goder flere kan bruke uten å hindre hverandres bruk og som de kan benytte fritt, som offentlige rom og kulturmiljø. Figur 2 viser hvordan samfunnsøkonomisk verdi av kulturminner deles opp i ulike typer verdi.
Betalingsvillighet for kulturminner - en litteraturstudie
Litteraturstudien ser på betalingsvillighet og verdiskapings- og næringsvirkninger (ringvirkningsanalyser), samt mulighet for verdioverføring. For å undersøke betalingsvillighet kan en se på oppgitte eller avslørte preferanser. For oppgitte preferanser, spør en et representativt utvalg hva de er villige til å betale, for eksempel for å ivareta et gitt kulturminne. Snittsummen, eksempelvis 241 kroner for Bryggen i Bergen, kan så multipliseres med lokale eller nasjonale brukere (rapportens side 21). Ved avslørte preferanser ser en på betaling for eiendom (eiendomsprismetoden) eller
Formålet var å synliggjøre kulturminners økonomiske betydning, en oppgave Menon har løst godt.
reise til kulturminner (reisekostmetoden). Litteraturstudien viser at kulturminneverdier med ett unntak påvirker verdien positivt, med opptil 30% (rapportens side 25).
Litteraturstudien ser også på ringvirkningsanalyser. Metodene og funnene litteraturstudien har sett på, kan tallfeste samfunnsøkonomisk verdi for spesifikke kulturminner. Verdioverføring er utbredt i samfunnsøkonomisk analyse, fordi det er enklere enn nye beregninger, men overføringsverdien her er begrenset.
Verdien av å bo i en verneverdig bolig og verdien av å bo i et område med høy tetthet av verneverdige boliger
Menon ser på eiendomstransaksjoner sentralt i Oslo. Det ses på om formelt vern for boligen og kulturminner innenfor 100 meter påvirker eiendomsverdien.
For å kunne skille kulturminneverdien fra andre forhold ved boligen og området som på
