Bedre Skole
14.09.2018
Hvis lærere, og lærerstudenter, bare fikk tilgang på en eneste fagbok, da ville jeg anbefale Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen.
For dette er en bok som løfter skolens grunnleggende verdier fra festtale-glasur til en ny pedagogisk-politisk bevissthet, og utfordrer alle aktører i vår skolepolitiske virkelighet.
Læreren, og lærerstudenten, tvinges her til å møte skolens verdigrunnlag på en dekonstruerende og kritisk undersøkende måte, og provoseres til å tenke gjennom både egne og skolens holdninger til opplæringslovens formålsbestemmelse og Den generelle delen av læreplanen. For selv om boka, som hadde utgivelse i 2017, viser til
den generelle delen av læreplanen, som nå er i ferd med å erstattes av læreplanens overordnede del, så blir den ikke mindre aktuell. Det vesentlige er at skolen har et verdigrunnlag som en som lærer må forholde seg til.
Kulturarv eller etnisk nasjonalisme?
Den norske skolen vokste fram på kirkelig grunn, og kristendommen har alltid stått sterkt i opplæringen. I 2008 ble det bestemt at hele skoleløpet, både grunnskolen og videregående, skulle bygge på «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon». Mange mente at denne henvisningen til kristen tradisjon var for svak og uklar, de ville ha forankring
i religion og tradisjon, altså kristendom og humanisme, ikke verdier. De påpekte at begrepet «humanisme» burde forstås ut fra dannelseshumanismen, og ikke livssynshumanismen, slik lærebøker
Gå til medietLæreren, og lærerstudenten, tvinges her til å møte skolens verdigrunnlag på en dekonstruerende og kritisk undersøkende måte, og provoseres til å tenke gjennom både egne og skolens holdninger til opplæringslovens formålsbestemmelse og Den generelle delen av læreplanen. For selv om boka, som hadde utgivelse i 2017, viser til
den generelle delen av læreplanen, som nå er i ferd med å erstattes av læreplanens overordnede del, så blir den ikke mindre aktuell. Det vesentlige er at skolen har et verdigrunnlag som en som lærer må forholde seg til.
Kulturarv eller etnisk nasjonalisme?
Den norske skolen vokste fram på kirkelig grunn, og kristendommen har alltid stått sterkt i opplæringen. I 2008 ble det bestemt at hele skoleløpet, både grunnskolen og videregående, skulle bygge på «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon». Mange mente at denne henvisningen til kristen tradisjon var for svak og uklar, de ville ha forankring
i religion og tradisjon, altså kristendom og humanisme, ikke verdier. De påpekte at begrepet «humanisme» burde forstås ut fra dannelseshumanismen, og ikke livssynshumanismen, slik lærebøker
