Det er en blanding av svartebørs og vanlig butikk som skildres i en ny doktorgrad om Cuba.
Handelsfolk i hovedstaden Havanna karer til seg et levebrød ved hjelp av både lovlige lokalt produserte varer og ulovlig import.
Midt oppi dette organiserte kaoset jobbet også norske Ståle Wig.
Sosialantropologen tilbrakte 18 måneder på Cuba mellom 2015 og 2018 sammen med blant andre skoselgere, frukthandlere og taxisjåfører.
Han sorterte klær, lempet kasser og var med på transporten - alt for å få innblikk i det kubanske samfunnet på gateplan.
- Jeg ville forstå hvordan kubanere lever og arbeider når de ikke jobber for staten, sier forskeren som har tatt doktorgraden ved Universitetet i Oslo om de selvsysselsatte kubanerne.
Det å jobbe for seg selv i en registrert privat næring er nemlig noe ganske nytt i det kommunistiske landet.
Nye forretningsmuligheter
Fram til 2000-tallet var det få muligheter til å jobbe lovlig for andre enn staten. Private aktører ble kalt mark og parasitter.
Nå kan du være selvstendig næringsdrivende på den karibiske øya.
Det er en blandet opplevelse.
Luz er en av dem Wig fulgte i dagliglivet.
«Vi er omringet», sukket Luz, «og det er ikke av vann».
Hun siktet til staten. Kubanerne sier det sjelden rett ut, men ordtaket viser til at «de» blander seg inn i det meste i livene deres. Det er kontroller og byråkrati, politi og propaganda.
(Foto: Madeleine Hordinski)
God følelse å bli lovlydig
I 2010 satte staten i gang reformer som skulle få fart på privatiseringen og forhåpentligvis bedre økonomien i landet.
Målet var å flytte halvannen million offentlig ansatte over i privat sektor. Myndighetene hadde ikke råd til å beholde dem i uproduktive stillinger og håpet på skatteinntekter fra privat sektor.
Men det var ikke så mange som fulgte oppfordringen. To tred
