Mens PBL (Private barnehagers landsforbund) i sitt høringssvar stiller seg positiv til nasjonale normer for grunnbemanning og pedagogtetthet, er kommunene mer negative.
I høringssvaret peker KS på at nasjonale normer utfordrer det lokale selvstyret. Organisasjonen ønsker at kommunene selv skal kunne vedta normer for alle kommunale og private barnehager lokalt.
Og skulle den nasjonale normen bli vedtatt, krever KS at den ikke innføres 1. august 2018, men utsettes fram til den er fullfinansiert.
Her er KS sitt høringssvar i sin helhet:
Høringssvar - Høring om endringer i barnehageloven
Innledning og sammendrag
KS viser til Kunnskapsdepartementets høringsnotat med forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning, datert 22. juni 2017.
KS mener at:
1. Det er positivt med økte forventninger til kvalitet i barnehagetilbudet. Men KS vil påpeke at statlig vedtatte normer utfordrer det lokale selvstyret.
2. I stedet for statlige bindende normer i barnehagen bør det åpnes i loven for at kommunen selv kan vedta normer og krav for alle barnehager i kommunen, uavhengig av eierskap.
3. Dersom statlig bindende norm for grunnbemanning og skjerpet pedagognorm likevel blir innført, må kommunene få hjemmel til å pålegge private barnehager å følge de normer som eventuelt vedtas lokalt, utover nasjonale minimumsnormer.
4. Forslaget om pedagognorm og bemanningsnorm framstår betydelig underfinansiert. KS forventer at finansieringen styrkes, slik at kommunene kan innfri skjerpende normkrav uten å nedprioritere andre tjenesteområder i kommunen.
5. Innføring av statlig bindende normer må utsettes til ordningen er fullfinansiert.
6. Frem til innføringen av normene må de årlige budsjettene øke kompensasjonen til kommunene for å sikre fullfinansiering på barnehagenivå.
7. En eventuell lovfestet plikt til å utarbeide planer for overganger mellom barnehage og skole og SFO må legges på kommunenivå.
8. Kommunene må få lovhjemmel til å forplikte barnehage- og skoleeiere til å delta i de rutiner og planer som er vedtatt lokalt for godt koordinerte overganger til beste for alle barn.
Vårt høringssvar videre omtaler disse konklusjonene i større detalj.
Kvalitet, bindende bemanningsnormer og det lokale handlingsrommet
Innføringen av bemanningsnorm og skjerping av pedagognormen begrunnes med at bemanning og kompetanse har stor betydning for kvalitet og at det er for store kvalitetsforskjeller i barnehagene. KS støtter vurderingen av at den totale bemanningen og antall pedagoger har betydning for kvaliteten i barnehagene. Samtidig er det den pedagogiske praksisen til de ansatte som er avgjørende for kvaliteten. Men statlige normer reduserer det lokale handlingsrommet og binder prioriteringer til enkelte tjenesteområder på bekostning av andre, uten at dette er forankret i lokale behov og vedtak. KS mener kommunene er best egnet til å gjøre egne prioriteringer som gir gode tjenester ut fra lokale behov og prioriteringer.
Erstatningen av assistentårsverk med barnehagelærere vil påvirke den faktiske tiden personalet utfører arbeid med barnegruppa. Med dagens arbeidstidsavtaler, vil en økt andel barnehagelærere bety færre ansatte som til en hver tid er sammen med barna i lek, læring og omsorgssituasjoner. Når bemanningsnormen og pedagognormen vurderes i sammenheng kan det føre til at det faktiske antallet ansatte som er tilstede i barnegruppa går ned.
KS vil også bemerke at forslagene til bemanningsnorm og pedagognorm kun gjelder ordinære barnehage
