Human-Etisk Forbund
Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Se bildet større
Arnfinn Pettersen er debattredaktør i Fri tanke og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund. Under overskriften «Livssynsing» vil han jevnlig skrive for Fritanke.no om humanisme, livssyn og beslektede fenomener.
Humanisme kommer i mange varianter. Som denne: «Vi er ikke immune mot kjeltringer blant oss. Hvis jeg allerede nå kjente til noen, ville de ikke være i live etter morgendagen. Kort prosess. Det er fordi jeg er humanist at jeg har dette synspunktet.»
Sitatet er fra Erich Mielke, Øst-Tysklands kanskje mest fryktede mann. Fra 1957 til murens fall i 1989, ledet Mielke «Ministerium für Staatssicherheit», bedre kjent som Stasi. Mer enn noen annen var han ansvarlig for at Øst-Tyskland utviklet seg til det mest gjennomovervåkede samfunn noensinne.
Men Mielkes humanisme er ikke den eneste: «Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier», heter det i Nordisk humanistmanifest 2016. En definisjon som plasserer Mielke trygt på utsiden.
Humanismen og det totalitære
Humanisme er en merkelapp mange gjør hevd på. Og en del av de som gjør hevd på den, er folk vi absolutt ikke ønsker å identifisere oss med. Når Human-Etisk Forbund bruker en slik betegnelse om sitt livssyn, må man ha en klar idé om hva man legger i den - og om hvor grensene for livssynet går.
Ikke minst gjelder dette på politikkens område. Der man ellers, som vi ser, risikerer å havne i seng med noen riktig ufyselige folk.
Jeg begynte min tid i Human-Etisk Forbund som redaktør i Fri tanke. Fra nyttår sluttet jeg meg på ny til Fri tanke-redaksjonen, nå som debattredaktør. I løpet av min tid i forbundet har jeg gjort mye rart, men noe av det jeg er mest tilfreds med, er de to humanistmanifestene - det norske fra 2006 og det nordiske fra 2016 - som jeg har hatt gleden av å være dypt involvert i.
Sen
