Arkitektnytt
20.06.2016
Klam moralisme eller en høyning av den etiske standarden? Kritikere har som vanlig ulike meninger om arkitekturbiennalen i Venezia, også den femtende.
Hva mente så de toneangivende kritikerne der ute? Oliver Wainwright i The Guardian var tidlig ute med sin vurdering, og mens andre legger vekt på gravalvoret i mange av utstillingene, synes Wainwright mye av det minner om en påkostet barnehage. Han trekker fram Uruguays, Serbias og Nederlands paviljonger og mener at 2016 kan by på den meste surrealistiske samlingen av bidrag på mange år: «Som arkitekturens svar på Melodi Grand Prix, er Giardini-delen av biennalen alltid en broket samling av det sprø og kuriøse, med one-liner installations brukt for å fange de besøkendes oppmerksomhet, før man overfaller dem med remser av meningsløs veggtekst og tunge diagrammer. » 2016 er intet unntak, mener Wainwright, men han finner også noen godbiter i kaoset, og trekker fram Belgia og Sveits.
Christopher Hawthorne, arkitekturkritiker i The Los Angeles Times, er mindre opptatt av det surrealistiske, og skriver at biennalen har samlet arbeid fra et bredt spekter av arkitekter «som jobber i frontlinjene av hva Aravena kaller 'slagene' mot ulikhet, knugende fattigdom og klimakrise, og stiller det ut med det uformelle preget til en journalistisk skisse». Her settes søkelyset ikke bare på arkitektene, men også på dem som bruker, kjøpe
Gå til medietChristopher Hawthorne, arkitekturkritiker i The Los Angeles Times, er mindre opptatt av det surrealistiske, og skriver at biennalen har samlet arbeid fra et bredt spekter av arkitekter «som jobber i frontlinjene av hva Aravena kaller 'slagene' mot ulikhet, knugende fattigdom og klimakrise, og stiller det ut med det uformelle preget til en journalistisk skisse». Her settes søkelyset ikke bare på arkitektene, men også på dem som bruker, kjøpe