AddToAny

Kristentroen raknet for presten

Kristentroen raknet for presten
Fra prest til religionskritiker og regionlagsleder i Human-Etisk Forbund. Dagfinn Ullestad har hatt en lang reise - og skrevet bok om det.
For meg har det vært en reise, sier Dagfinn Ullestad (59). Selv om metafor-politiet slår hardt ned på slik ordbruk, synes han det er den mest dekkende beskrivelsen på sin egen utvikling. Han har på et vis vært på reise hele livet - både i bokstavelig og i overført betydning.

Foreldrene var misjonærer, og han bodde sine ti første år i Kamerun i Vest-Afrika. Han hadde sine ungdomsår på Sør-Vestlandet og bodde seinere omkring ti år i Vadsø, hvor han virket som menighetsprest, før han for 18 år siden flyttet med familien til Kristiansand. Det var der han avsluttet sin yrkeskarriere i Den norske kirke, og altså tidligere i år startet en ny slags karriere, da han ble valgt som regionlagsleder for Human- Etisk Forbund i Agder.

De siste årene har han jobbet med en bok om denne reisen, fra et trygt kristent ståsted og mange år som prest og til et sekulært og humanistisk ståsted. Boken Mot en grense ble gitt ut på Kolofon forlag i sommer.

Så hvordan hadde det seg at en misjonærsønn og prest endte opp som regionlagsleder i Human-Etisk Forbund?

MISJONÆRBARN

Vi må nøste noen tråder og starte med begynnelsen. Han forteller at foreldrene kom fra en forholdsvis pietistisk kirkelig tradisjon, kjennetegnet av personlig tro med vekt på inderlighet og fromhetsliv. Oppveksten i Kamerun var trygg, og den kristne livstolkningen var selvsagt.

- Det å være i Kamerun var en beskyttet tilværelse - det var en rolig politisk situasjon der og en vennlig kultur, åpen og gjestfri. Misjonærenes verden var likevel ganske avgrenset. Vi bodde flere år på en liten misjonsstasjon og tett på afrikansk kultur, men samtidig var vi hvite og norske.

Virkelighetsforståelsen de levde med var dramatisk nok. Det var det kristne versus det «hedenske», der misjonærene hadde med seg frelsen som hedningene trengte. Hedensk er ikke god terminologi i dag, men omvendelse og dåp var målet overfor både animistene og for muslimene, de siste var imidlertid nokså «resistente».

For Dagfinn betydde oppveksten på tre ulike misjonsstasjoner i Kamerun, med et og annet avbrekk i Norge, at stadige oppbrudd ble normalen.

- Jeg er vant til å bryte opp. Jeg er vant til å forlate ting. Det er interessant også i forbindelse med tro. Jeg har forlatt noe, og jeg tror at det også har sammenheng med at jeg har trent meg på det å forlate det kjente og gå ut i det ukjente, reflekterer han.

SØKEN ETTER SAMMENHENG

Som ung kjente han en indre driv for å studere teologi, han vil ikke bruke begrepet «kall». Den driven hadde selvfølgelig å gjøre med at hans far var prest, men også fordi teologiens verden oppslukte ham. Han hadde et avbrekk der han blant annet studerte til sosialarbeider, men fullførte teologiutdannelsen.

- Jeg opplevde studiet som intellektuelt utfordrende. Jeg tenker at teologi er en slags filosofi; også filosofien jobber med å systematisere og å sette begreper i riktig kategori.

Han poengterer at teologistudiet kanskje har vært et av universitetets bredeste fagfelt, med språk, tekstanalyse, tolkning, kirkehistorie, etikk og filosofi. Uten at vi skal gå inn i de finere detaljene av teologien - som altså da var en sjuårig utdanning med mange disipliner og mye rom for valg av fordypning - var det systematisk teologi som ble Dagfinns fordypning. Et felt han forklarer som en søken etter sammenheng og helhet.

Hans egen religiøsite

Les mer

Flere saker fra Fri tanke

Hvor ærlig skal du være? Og skal du dikte et liv etter døden? Dette var spørsmål Mari Brurberg og mannen plutselig måtte forholde seg til en dag i 2016.
Fri tanke 16.09.2020
Lite av det vi vet om neandertalerne tyder på at de hadde noen forestilling om et liv etter døden, men de ser ut til å ha gravlagt sine døde.
Fri tanke 11.09.2020
Human-Etisk Forbund har meldt Den norske kirke inn for Datatilsynet, og fikk i sommer støtte i en juridisk utredning fra Barne- og familiedepartementet.
Fri tanke 10.09.2020
Mirjam Kammler kommenterer her Even Grans innlegg om hvorvidt veganismen kan sies å være et livssyn.
Fri tanke 08.09.2020
Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?
Fri tanke 03.09.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt