Slik innleder forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) sitt forord til «Frå ord til handling» - en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, som ble lagt fram onsdag.
Årsaken til at det er laget en handlingsplan, er svekkelsen av norsk fagspråk de siste tiårene, skriver regjeringen. Den viser blant annet til at andelen norskspråklige publikasjoner i Cristin har gått ned fra 16 prosent i 2009 til 9 prosent i 2021. Samtidig har andelen undervisningsemner på norsk gått ned fra 85 prosent til 72 prosent ved statlige universiteter og høgskoler, mens andelen engelsk har økt fra 15 til 28 prosent.
Disse endringene krever handling, mener regjeringen, som nå kommer med 21 tiltak som skal styrke norsk fagspråk.
B2-kompetanse
Et av tiltakene som foreslås er å forskriftsfeste krav til norskkompetanse på B2-nivå innen tre år for fast ansatte som har undervisningsoppgaver og som ikke mestrer norsk ved ansettelsen.
Norskkompetansen deles inn i ulike nivåer fra A til C, der sistnevnte er et avansert nivå. Ifølge HK-dir defineres B2 som det andre nivået i kategorien «selvstendig språkbruker», og kjennetegnes ved at språkbrukeren kan «forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon».
Regjeringen viser til at universiteter og høgskoler har ansatt stadig flere fra utland
