Men sannheten er dessverre at gode ideer alene ikke er godt nok.
Problemet med kreativitet er at det ofte blir redusert til nettopp det å «komme på gode ideer». Men dersom ideene ikke resulterer i noe konkret blir det bare gode intensjoner uten innhold.
Idegenerering var også fokuset i tidlig forskning på kreativitet, men i 1950 ble kreativitet et forskningsområde for den amerikanske psykologiforeningen (APA). Dette har gitt stadig mer innsikt i hva kreativitet er og hvilke personlighetstrekk som fremmer kreativ tenkning.
La oss tenke oss to oppfinnere. Den første oppfinneren har en god idé til hvordan man kan bli kvitt lakselus i norsk oppdrettsnæring, men vedkommende gjør aldri noe mer med ideen. Den andre oppfinneren har akkurat samme ideen, men setter planen ut i livet slik at den anvendes. Hvem av disse vil bli ansett som kreativ?
På samme måte er det i andre bransjer. Kreativitet handler ikke kun om å komme opp med ideer, de må faktisk settes ut i live for at det skal være et reelt kreativt bidrag.
Sammensatt kreativitet
Endringer kan være svært krevende og det å få gjennomslag for en idé er vanskelig, selv om ideen er kjempegod. Derfor kreves det en sammensatt kompetanse som strekker lengre enn kun å komme opp med ideer.
Forskning viser at det er særlig tre evner som supplerer hverandre i en kreativ prosess:
Syntetisk tenkning: Dette er evnen til å kunne se problemer på nye måter og
