Men de siste årene har bygda fått vind i seilene. Senterpartiet, bunadsgerilja og mangeartede krav om desentralisering har vært på frammarsj, og da Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag overleverte sine råd til kommunal- og distriktsministeren før jul, ble det tatt til orde for en bedre arkitektur og bokvalitet i hele landet. Men hvordan finner man de beste løsningene i hver enkelt bygd, på hvert enkelt tettsted?
Arkitektstandens formidlingsproblem
Mange steder i Distrikts-Norge sliter man med at arkitektfaglig kompetanse er fraværende. Dette preger både arkitekturen og stedsutviklingen, mener Margrete Bjone Engelien, som driver kontoret Inn i landet i Valdres.
- Den sterke sentraliseringen og urbaniseringen gir jo mye jobb for arkitekter i byområder, så det er naturlig at vi er der. Men sentraliseringen er dramatisk for bebyggelsen i hele landet. Veksten i byområdene gir en tilsvarende stor endring i de områdene hvor folk flytter fra. Vi er kanskje bedre til å jobbe med vekst og utvikling som premiss enn nedgang og omstrukturering.
I en region som Valdres har man en bebyggelsesstruktur som utvikler seg mye saktere enn det lokalsamfunnet endrer seg. Livsførselen endrer seg med blant annet nye former for arbeid, krav til sosialt fellesskap, infrastruktur for kommunikasjon og transport.
- Tettstedene må utvikles for det moderne mennesket. Det betyr ikke at det skal være urbant, men det må være i bevegelse, sier Engelien.
I 2020 flyttet hun til Valdres for å være nær naturen og friluftslive