Fri tanke
18.11.2016
Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.
Etter Donald Trumps grøssende seier i det amerikanske presidentvalget forrige uke, virket skolegudstjenester i Norge som et litt smått tema å være opptatt av. En stund, men den siste ukens utspill fra Knut Arild Hareide, Erna Solberg og Sylvi Listhaug har avdekket at det er her kampen for Norge nå står. Ja, etter deres uttalelser å dømme, står og faller opprettholdelsen av den norske kulturen på om våre barn får delta på kristen gudstjeneste i skoletiden. Minst en gang hvert år, i alle sine 10 grunnskole-år.
Les merAv alle ting skulle altså de populistiske sporene fra den amerikanske valgkampen gjenfinnes i vår hjemlige og årvisse krangel om skolegudstjenestene.
Hva står krangelen om? Vanligvis er utgangspunktet at 1) mange foreldre reagerer på sammenblandingen av religiøs forkynnelse og skole; 2) de ønsker bedre informasjon om påmelding og alternativer til skolegudstjenestene; 3) de reagerer på overdreven bruk av skoletimer på øving til disse skolegudstjenestene og manglende tilbud eller fritaksmuligheter for de elevene som ikke skal delta; og 4) Human-Etisk Forbund kritiserer at religiøs forkynning foregår i skoletiden