NTL-magasinet
03.06.2020
Pandemien får forskere, tillitsvalgte og Kaja Santelmann til å stille spørsmål ved åpent kontorlandskap.
- Jeg er redd denne planten ikke klarer seg.
Kaja Santelmann (41) stryker over de grågrønne bladene til tomatplanten hun glemte å ta inn en frostnatt. På balkongbordet står potter og halve melkekartonger hvor det skal spire brekkbønner, palmekål og spinat. Under koronaepidemien har planter fått ekstra omsorg.
- Jeg må røre på meg, går ut på balkongen og steller med plantene, sier seniorkonsulenten ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Som så mange andre arbeidstagere over hele verden har Santelmann hjemmekontor for å begrense spredning av smitte. I midten av mars tok hun pc-skjermen, tastaturet og diverse kabler under armen, satte seg på Mortensrudbanen og flyttet arbeidsplassen hjem til treromsleiligheten på Bogerud i Oslo. Hjemmekontorpulten - et passe stort spisestuebord i furu - deler hun med samboer Stein Olav Ringen. Det er formiddag, og bordet er dekket av pc-er, skjermer og papirer.
- Vi har funnet et system, men det er ikke ideelt. Når arbeidsdagen er over, rydder Stein Olav vekk sine ting så vi får plass til å spise middag på halve bordet, sier hun.
Paret vet ikke hvor lenge de må fortsette å sjonglere jobb og fritid på 67 m2. Datteren Tuva (4) bor også der. Myndighetene anbefaler fortsatt hjemmekontor, spesielt i områder hvor en reiser kollektivt til og fra jobben. I Oslo er det vanligvis trangt på buss, T-bane og trikk i rushtida.
- Jeg vil ikke pendle til jobben sånn som situasjonen er nå, sier Santelmann.
Åpent landskap. Men det er ikke bare Mortensrudbanen som holder seniorkonsulenten hjemme. Til vanlig har hun vindusplass i et åpent kontorlandskap midt i Oslo sentrum.
- Koronaepidemien gjør det vanskelig for oss som jobber i åpent landskap. Både fordi vi sitter nær hverandre og fordi det ikke er ordentlige skillevegger mellom oss, sier Santelmann, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Seniorkonsulenten er ikke den eneste med åpen kontorløsning. I løpet av de siste tiårene er norske arbeidsplasser blitt stadig mindre, mer åpne og sosiale. Mange cellekontor er skiftet ut med åpne landskap. Å kutte ned på antall kvadratmeter per arbeidstaker, er lønnsomt. Åpne kontorlandskap skal bli standarden i det nye regjeringskvartalet og i alle nybygg ved UiO. Men er det egentlig lurt å rive ned vegger og invitere til mer sosial omgang på jobben når en pandemi herjer i verden? I framtida kan andre, enda mer smittsomme sykdommer ramme samfunnet vårt.
Faste plasser. La oss starte med det vi vet. Statens arbeidsmiljø
Les opprinnelig artikkelKaja Santelmann (41) stryker over de grågrønne bladene til tomatplanten hun glemte å ta inn en frostnatt. På balkongbordet står potter og halve melkekartonger hvor det skal spire brekkbønner, palmekål og spinat. Under koronaepidemien har planter fått ekstra omsorg.
- Jeg må røre på meg, går ut på balkongen og steller med plantene, sier seniorkonsulenten ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Som så mange andre arbeidstagere over hele verden har Santelmann hjemmekontor for å begrense spredning av smitte. I midten av mars tok hun pc-skjermen, tastaturet og diverse kabler under armen, satte seg på Mortensrudbanen og flyttet arbeidsplassen hjem til treromsleiligheten på Bogerud i Oslo. Hjemmekontorpulten - et passe stort spisestuebord i furu - deler hun med samboer Stein Olav Ringen. Det er formiddag, og bordet er dekket av pc-er, skjermer og papirer.
- Vi har funnet et system, men det er ikke ideelt. Når arbeidsdagen er over, rydder Stein Olav vekk sine ting så vi får plass til å spise middag på halve bordet, sier hun.
Paret vet ikke hvor lenge de må fortsette å sjonglere jobb og fritid på 67 m2. Datteren Tuva (4) bor også der. Myndighetene anbefaler fortsatt hjemmekontor, spesielt i områder hvor en reiser kollektivt til og fra jobben. I Oslo er det vanligvis trangt på buss, T-bane og trikk i rushtida.
- Jeg vil ikke pendle til jobben sånn som situasjonen er nå, sier Santelmann.
Åpent landskap. Men det er ikke bare Mortensrudbanen som holder seniorkonsulenten hjemme. Til vanlig har hun vindusplass i et åpent kontorlandskap midt i Oslo sentrum.
- Koronaepidemien gjør det vanskelig for oss som jobber i åpent landskap. Både fordi vi sitter nær hverandre og fordi det ikke er ordentlige skillevegger mellom oss, sier Santelmann, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Seniorkonsulenten er ikke den eneste med åpen kontorløsning. I løpet av de siste tiårene er norske arbeidsplasser blitt stadig mindre, mer åpne og sosiale. Mange cellekontor er skiftet ut med åpne landskap. Å kutte ned på antall kvadratmeter per arbeidstaker, er lønnsomt. Åpne kontorlandskap skal bli standarden i det nye regjeringskvartalet og i alle nybygg ved UiO. Men er det egentlig lurt å rive ned vegger og invitere til mer sosial omgang på jobben når en pandemi herjer i verden? I framtida kan andre, enda mer smittsomme sykdommer ramme samfunnet vårt.
Faste plasser. La oss starte med det vi vet. Statens arbeidsmiljø
