Gjenreisingen av Oslos regjeringskvartal og storstilte nybygg- og oppgraderingsprosjekter ved Universitet i Bergen er eksempler på prosjekter som vil medføre nye, åpne landskap for tusenvis av kontoransatte. Med dette følger intense diskusjoner for og imot åpne løsninger kontra cellekontorer. Regjeringens norm for aktivitetsbaserte arbeidsplasser, forkortet til ABW (Activity Based Working), rulles ut for fullt - og er allerede implementert i eksempelvis NAV.
«Tydelig skepsis»
Nylig kom kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland med stortingsmeldingen om det nye regjeringskvartalet. Slik omtaler stortingsmeldingen fagbevegelsens engasjement knyttet til regjeringsbygget:
«Organisasjonene har i særlig grad vært opptatt av - og hatt synspunkter på - arealnormen og utformingen av arbeidsplasskonseptet, og har i den sammenheng tilkjennegitt sin tydelige skepsis bl.a. i form av underskriftsaksjoner og avisinnlegg.»
Det bedyres i meldingen at de ansatte har vært trukket direkte med i planleggingsarbeidet, i tillegg til dialogen med organisasjonene gjennom faste møter siden 2013.
«Disse møtene avholdes nå om lag én gang hver måned. Formålet er å informere og innhente synspunkter fra de ansatte på alle sider ved prosjektet,» heter det i regjeringsbyggmeldingen til Stortinget.
En kald skulder
Stortingsmeldingen kan likevel oppfattes som en kald skulder til en felles protest fra 2500 medlemmer fra fagforbundene Unio, Parat, Akademikerne og NTL med arbeidsplass i departementene.
Protesten ble levert 1. juni 2018, der det ble argumentert hardt mot p
