Arkitektur N
19.12.2017
Med sin nye arealnorm holder Statsbygg frem «aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser», Clean desk og Free Seating som selve nøkkelen til gode kontorarbeidsplasser, også for konsentrasjonskrevende arbeid. Det har de ikke belegg for å hevde, skriver Jan Vilhelm Bakke og Knut Inge Fostervold.
For mange av oss er arbeidsplassen det stedet vi tilbringer mest tid utenom hjemmet i løpet av et alminnelig kalenderår. Dermed blir arbeidsstedet også et av de viktigste fagområdene for norske arkitekter. I et folkehelse- og arbeidsmiljøperspektiv, men også med tanke på produktiviteten for det enkelte arbeidsstedet.
Derfor er det grunn til å rope varsku når den nye arealnormen av desember 2015 setter fremtidige statlige kontorlokaler til maksimalt 23 kvm BTA per ansatt. Om dette følges opp, blir det vanskelig å tilby faste arbeidsplasser og cellekontor, også for dem som er avhengige av å ha slike fasiliteter for å utføre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte.
Ideen om kontorlandskapets fortreffelighet er ikke noe nytt fenomen. Denne måten å organisere arbeidsplassene på fikk økende popularitet på 70-tallet, begrunnet i bedre samarbeid, kommunikasjon og økt arealeffektivitet. En påfølgende forskning på arbeidsmiljø, produktivitet og helse kom i gang fra 80-tallet. Men når det kommer til flekskontor og aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser der arbeidstageren ikke har noen tilhørighet til en bestemt arbeidsstasjon, som nå er den nye trenden, er det gjort lite forskning.
Ifølge Kommunaldepartementet har vanlige kontorbygg i dag ca. 33-36 kvadratmeter BTA pr ansatt. Dersom alle skal sitte i cellekontor vil det kreve minst 29 kvadratmeter brutto areal pr. ansatt. De økte kravene til arealeffektivitet skal derfor oppnås med «flekskontor», «free seating» og «clean desk» for å ta ut effekter av «redusert samtidighet».
Det første spørsmålet er dermed om dette kan gi et forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Internasjonal, fagfellevurdert vitenskapelig litteratur gir ikke støtte for at dette er optimalt for arbeidstagerne, særlig ikke for de med konsentrasjonskrevende arbeid med krav til fungerende korttidshukommelse.1 For det andre må vi spørre oss om man faktisk oppnår den hyppighet av skifte av arbeidsplass som flekskontor krever for å fungere etter hensikten. Flekskontorer opererer ut fra en logikk der det aldri er slik at alle arbeidstagerne er på jobb samtidig. Studier viser allikevel at mange arbeidstagere ikke stoler på dette systemet, og heller arbeider hjemmefra for å få utført konsentrasjonskrevende arbeid.
Hensikten med denne artikkelen, som er en forkortet versjon av en lengre forskningsartikkel, er derfor å undersøke om kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan overstige innsparte arealkostnader ved slike arbeidsplasser.
Ulike arbeidsformer krever ulike kontorløsninger
For det første: Forskning viser at kontorlandskap kan være gunstig for arbeidstakere der arbeidsoppgavene forutsetter tett samarbeid, som avisdesker, prosjektgrupper eller arkitektkontorer.
For arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse er det imidlertid vanskelig å finne positive effekter. Dette er arbeidsoppgaver som hovedsakelig krever individuell innsats, og selv om samarbeid med andre ofte er nødvendig og ønskelig, er det ikke av primær betydning for arbeidsoppgavene.
Ansatte med slike arbeidsoppgaver opplever kontorlandskapet som et dårlig arbeidsmiljø, noe som fører til stress, slitenhet, nedsatt produktivitet, redusert mestring, dårligere helse og økt sykefravær. Løsninger med flekskontor synes ikke å endre dette bildet og ser derfor ikke ut til å kunne oppfylle krav til arbeidsmiljø for denne gruppen arbeidstakere.
Kunnskapsstatus for arbeidsmiljø i kontorlandskap er nylig oppdatert (Bakke & Fostervold 2017)2: Det viser følgende:
• Det er sterk evidens for at arbeid i åpne kontorlandskap reduserer privathet («privacy») og jobbtilfredshet.3 • Åpne arbeidsplassløsninger intensiverer kognitiv arbeidsbelastning og forverrer generelt relasjoner mellom arbeidstagere. Delt kontorpult kan imidlertid bedre arbeidsrelatert kommunikasjon hvis personene arbeider med samme type arbeidsoppgaver.
• Forholdet mellom fysisk kontortilfredshet (belysning, personvern, akustikk, luftkvalitet, termiske forhold) og kostnadsrelaterte forhold som arbeidseffektivitet, sykefravær og lønnsomhet bør undersøkes for å fremme investeringer i bedre arbeidsmiljø. • Det er behov for å kvalitetssikre forholdet mellom arbeidskrav, jobbresurser og velbefinnende, særlig for bedre privathet, med akustiske og visuelle tiltak.
Økt arealeffektivitet er den viktigste begrunnelsen for åpne kontorlandskap (KMD 2014, 2015). Det er ansett som kostbart og lite miljøvennlig å bruke unødvendig store arealer når kun en mindre andel av de ansatte er til stede i bygningen samtidig. Kontorlandskap anses derfor som mer arealeffektive og dermed også mer kostnads- og miljøeffektive enn cellekontorer.
Et alternativ til kontorlandskap er her «flekskontorer», altså cellekontorer som ikke er låst til én arbeidstager. En forutsetning for at slike flekskontor skal fungere, er at den enkelte ansatte til enhver tid velger en passende arbeidsplass for sine oppgaver. Arbeidsta
Gå til medietDerfor er det grunn til å rope varsku når den nye arealnormen av desember 2015 setter fremtidige statlige kontorlokaler til maksimalt 23 kvm BTA per ansatt. Om dette følges opp, blir det vanskelig å tilby faste arbeidsplasser og cellekontor, også for dem som er avhengige av å ha slike fasiliteter for å utføre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte.
Ideen om kontorlandskapets fortreffelighet er ikke noe nytt fenomen. Denne måten å organisere arbeidsplassene på fikk økende popularitet på 70-tallet, begrunnet i bedre samarbeid, kommunikasjon og økt arealeffektivitet. En påfølgende forskning på arbeidsmiljø, produktivitet og helse kom i gang fra 80-tallet. Men når det kommer til flekskontor og aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser der arbeidstageren ikke har noen tilhørighet til en bestemt arbeidsstasjon, som nå er den nye trenden, er det gjort lite forskning.
Ifølge Kommunaldepartementet har vanlige kontorbygg i dag ca. 33-36 kvadratmeter BTA pr ansatt. Dersom alle skal sitte i cellekontor vil det kreve minst 29 kvadratmeter brutto areal pr. ansatt. De økte kravene til arealeffektivitet skal derfor oppnås med «flekskontor», «free seating» og «clean desk» for å ta ut effekter av «redusert samtidighet».
Det første spørsmålet er dermed om dette kan gi et forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Internasjonal, fagfellevurdert vitenskapelig litteratur gir ikke støtte for at dette er optimalt for arbeidstagerne, særlig ikke for de med konsentrasjonskrevende arbeid med krav til fungerende korttidshukommelse.1 For det andre må vi spørre oss om man faktisk oppnår den hyppighet av skifte av arbeidsplass som flekskontor krever for å fungere etter hensikten. Flekskontorer opererer ut fra en logikk der det aldri er slik at alle arbeidstagerne er på jobb samtidig. Studier viser allikevel at mange arbeidstagere ikke stoler på dette systemet, og heller arbeider hjemmefra for å få utført konsentrasjonskrevende arbeid.
Hensikten med denne artikkelen, som er en forkortet versjon av en lengre forskningsartikkel, er derfor å undersøke om kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan overstige innsparte arealkostnader ved slike arbeidsplasser.
Ulike arbeidsformer krever ulike kontorløsninger
For det første: Forskning viser at kontorlandskap kan være gunstig for arbeidstakere der arbeidsoppgavene forutsetter tett samarbeid, som avisdesker, prosjektgrupper eller arkitektkontorer.
For arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse er det imidlertid vanskelig å finne positive effekter. Dette er arbeidsoppgaver som hovedsakelig krever individuell innsats, og selv om samarbeid med andre ofte er nødvendig og ønskelig, er det ikke av primær betydning for arbeidsoppgavene.
Ansatte med slike arbeidsoppgaver opplever kontorlandskapet som et dårlig arbeidsmiljø, noe som fører til stress, slitenhet, nedsatt produktivitet, redusert mestring, dårligere helse og økt sykefravær. Løsninger med flekskontor synes ikke å endre dette bildet og ser derfor ikke ut til å kunne oppfylle krav til arbeidsmiljø for denne gruppen arbeidstakere.
Kunnskapsstatus for arbeidsmiljø i kontorlandskap er nylig oppdatert (Bakke & Fostervold 2017)2: Det viser følgende:
• Det er sterk evidens for at arbeid i åpne kontorlandskap reduserer privathet («privacy») og jobbtilfredshet.3 • Åpne arbeidsplassløsninger intensiverer kognitiv arbeidsbelastning og forverrer generelt relasjoner mellom arbeidstagere. Delt kontorpult kan imidlertid bedre arbeidsrelatert kommunikasjon hvis personene arbeider med samme type arbeidsoppgaver.
• Forholdet mellom fysisk kontortilfredshet (belysning, personvern, akustikk, luftkvalitet, termiske forhold) og kostnadsrelaterte forhold som arbeidseffektivitet, sykefravær og lønnsomhet bør undersøkes for å fremme investeringer i bedre arbeidsmiljø. • Det er behov for å kvalitetssikre forholdet mellom arbeidskrav, jobbresurser og velbefinnende, særlig for bedre privathet, med akustiske og visuelle tiltak.
Økt arealeffektivitet er den viktigste begrunnelsen for åpne kontorlandskap (KMD 2014, 2015). Det er ansett som kostbart og lite miljøvennlig å bruke unødvendig store arealer når kun en mindre andel av de ansatte er til stede i bygningen samtidig. Kontorlandskap anses derfor som mer arealeffektive og dermed også mer kostnads- og miljøeffektive enn cellekontorer.
Et alternativ til kontorlandskap er her «flekskontorer», altså cellekontorer som ikke er låst til én arbeidstager. En forutsetning for at slike flekskontor skal fungere, er at den enkelte ansatte til enhver tid velger en passende arbeidsplass for sine oppgaver. Arbeidsta
