Fagpressenytt

Synet på gamle mennesker og alderdom har endret seg gjennom tidene, og dermed også den rådende «eldrepolitikken». Fra gammelt av har alderdom blitt betraktet som «den andre barndom», der den gamle ble avhengig av sine voksne barn.
Forestillingen om gamle som barn har overlevd inn i vår egen tid og leder fort til umyndiggjøring av gamle. Denne forestillingen kommer noen ganger til uttrykk i hvordan vi snakker med gamle mennesker, og ved at avgjørelser blir tatt uten å ta de gamle med på råd.
Dette er også den tankemessige bakgrunnen for gerontologiens første teori, tilbaketrekningsteorien, som ble publisert av Elaine Cumming og William E. Henry i 1961. Med begrunnelse i at mennesket, som alt annet i naturen, eldes og til slutt dør, var det naturlig at gamle mennesker gradvis trakk seg tilbake fra det pulserende livet og overlot sin plass til nye generasjoner.

AKTIV OMSORG
Utover på 1960-tallet ble tilbaketrekningsteorien kritisert av flere forskere, og en sammenfatning av denne kritikken (for eksempel en publikasjon av Havighurst og medarbeidere i 1968) har blitt kalt aktivitetsteorien.
Aktivitetsteorien forklarte tilbaketrekningen med ytre faktorer: Det er ikke naturgitt at eldre og gamle s