Norge var i ferd med å glippe ut av hendene på Danmark, etter 400 år. Stormakten hadde tapt oss til Sverige i Napoleonskrigene.
I løpet av det året endte den danske prinsen, som i en kort stund ble konge av Norge, paradoksalt nok med å kjempe innbitt for at Norge skulle bli mer selvstendig gjennom en norsk grunnlov. Hvorfor snudde han så brått?
For å sikre sin egen slekt, hevder jusprofessor Ola Mestad ved Universitetet i Oslo.
- Grunnloven var egentlig ikke greia hans. Men den var det eneste grunnlaget for retten til Norge. Så da måtte han holde fast ved den hvis han skulle berge sønnens rett til riket, sier Mestad, som ledet det store forskningsprosjektet om 1814 rundt jubileet i 2014.
Hemmelige kodete brev
Ola Mestad har finlest dagbøker og hemmelige brev i jakten på danskeprinsens egentlige motiver. (Foto: Bård Gudim, Forskningsrådet)
Dette er en helt ny tolkning av det som skjedde i 1814. Historikere har lenge lurt på hvorfor Christian Frederik ombestemte seg. Mange har trodd at han ble revet med av stemningen på Eidsvoll i maidagene.
Mestad har gått gjennom en rekke historiske kilder for å avdekke de egentlige motivene.
Hemmelige kodete brev, dagboknotater, aviser og politiske referater er bare noen av puslespillbitene som til sammen danner et bilde av prinsens entusiasme for Grunnloven.
Mestad har funnet det han mener er tydelige tegn på at Christian Frederik kjempet for den norske grunnloven på vegne av sin sønn:
I dagboka skrev Christian Frederik stadig om arveretten. Han så det som sitt oppdrag da han kom til Norge å sikre den. Om Danmark skulle miste makt nå, så skulle de i alle fall få den tilbake seinere: det var min pligt mot mig selv og min æt - som tidligere eller senere kanske kan komme til at gjøre sine rettigheter gjældende - at protestere mot Norges avstaaelse, da kongen ikke hadde nogen ret til at gi slip paa sin slægts arv. Dette skrev han også om i et brev til fetteren, danskekongen Frederik 6.: Deres Majestæt kan afstaa Riget, men da sandeligen ikke berøve deres Slægt Arverettigheden dertil.
I et kodet brev til danskekongen Frederik 6. nevnte Christian Frederik sønnen sin: Overdrages mig Nor
